– Aller helst vil medlemmene våre være i klasserommene og ta imot elevene sine etter skoleferien. Men når KS velger å gjøre lærerne i skolen til lønnstapere for sjette år på rad, har vi dessverre ikke annet valg, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal i en pressemelding.

Han sier det faktum at streikeuttaket ikke er større, er et klart signal om at forbundet belager seg på en langvarig streik.

De 1.300 lærerne jobber i 14 kommuner og alle landets fylkeskommuner utenom Oslo, der lærerne ble enige med kommunen om et oppgjør i mai. Lærerne som tas ut kommer i tillegg til de 45 medlemmene som ble tatt ut i streik i Bergen før sommeren.

Ingen lærere ved skoler eller barnehager i Ringsaker er tatt ut eller tas ut i streik førstkommende mandag, viser oversikten fra Utdanningsforbundet. I Innlandet er det fire berørte skoler: Gjøvik videregående skole, Lena-Valle videregående skole, barneskolen Gjøvik skole og Vardal ungdomsskole.

Se full oversikt lenger ned i saken.

Har ikke mer å gi

En opptrapping av streiken vil føre til en vanskelig skolestart for elever og foreldre, mener KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

– Det er svært uheldig etter to år med pandemi. Streik er et legitimt virkemiddel i et lønnsoppgjør, men når lærerorganisasjonene velger å bruke det, må de også ta ansvaret for konsekvensene, sier han.

Det er ikke mer penger å hente, ifølge KS.

– KS har strukket seg så langt som kommunenes økonomi tillater, utover frontfaget i industrien, og har ikke mer penger å gi, sier Gangsø.

Han viser til at KS ble enige med LO, Unio, YS og Akademikerne om et samlet resultat i årets lønnsoppgjør.

– Når det ligger en løsning på bordet som alle andre enn tre lærerorganisasjoner støtter, sier det seg selv at handlingsrommet er svært begrenset. Vi har ett tariffoppgjør og én tariffavtale for kommuner og fylker, ikke noe eget for lærere, sier han.

Sitter langt inne med streik

Handal understreker at det har sittet langt inne å gå til streik denne høsten, etter streik i fjor og flere år med pandemi og stengte skoler.

Han mener at lærerne med lengst utdanning og lengst erfaring kommer dårligst ut, og at dette er stikk i strid med politiske signaler om å satse på lærerkompetanse.

– Lærerne med mer enn fire års høyere utdanning lønnes dårligere enn andre yrker med like lang utdanning, i både offentlig og privat sektor. Skolen er den sektoren i Norge hvor høyere utdanning gir dårligst lønnsmessig uttelling, sier Handal.