Gå til sidens hovedinnhold

2020 – da bedrifter måtte stenge på timers varsel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag 12. mars klokken 14.00 slo jeg på TV´n min hjemme i Brumunddal, det var pressekonferanse. Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie stengte Norge. Telefonen ringte ustanselig. Bedrifter måtte stenge butikken på to timers varsel. Andre måtte permittere alle ansatte på dagen. Alle måtte vi omstille oss i løpet av noen minutter, både praktisk, mentalt, faglig – og på hjemmebane.

Utfordringene for bedriftene var alvorlige og komplekse, og tiltak mot smittespredning påførte verdensøkonomien det verste tilbakeslaget i nyere tid. Frisørene, treningssentrene og reiselivsbedriftene var de første som ringte. Eiere og ledere i Innlandet fryktet for livsverket sitt og jobbene til de ansatte.

Det er nå det gjelder.

På jobb var det satt såkalt «krisestab». Alle andre planer ble lagt bort og vi jobbet utelukkende med den nye ukjente situasjonen. Det var alvor og mange tanker gikk gjennom hodet mitt. Jeg husker at jeg tenkte, det er nå det gjelder. Uten sammenligning for øvrig, litt som kommandant Birger Eriksen da Blücher kom inn Oslofjorden 9. april 1940. Han måtte ha tenkt at dette var sannhetens øyeblikk, det er nå det gjelder.

Samarbeide om løsninger.

Mange, både medlemsbedrifter, politikere og folk flest, har fått øynene opp for kraften som ligger i samarbeid og samhandling i løpet av dette året. Verdien av å stå sammen i arbeidslivet, i trepartssamarbeidet, om de store avgjørende løsningene for landet. Dette har særlig handlet om smitteverntiltak og påfølgende kompensasjonsordninger. Da situasjonen krevde det, sto partene i arbeidslivet side ved side, også her i Innlandet. Arbeidsgivere, arbeidstakere og politikerne søkte løsninger i fellesskap da krisen rammet.

Bedriftsnært og handlekraftig.

Det ble jobbet raskt, ekstremt raskt. Og i tett dialog med dem som har skoa på. Mange bedriftsledere, eller jobbskapere om du vil, i Innlandet bidro med viktig innsikt til regjeringen og stortingspolitikerne. De fortalte hvordan smitteverntiltakene rammet og kom med gode konkrete forslag til løsninger. Jeg er rett og slett imponert over politikerne våre. Hvordan de i krisen tok disse innspillene og jobbet fram beslutninger som et samlet storting eller fylkesting sto bak. Aldri har vel saksbehandlingen i det offentlige Norge gått raskere og vært mer involverende. En solid digital grunnmur, med høy bredbåndsdekning bidro til å gjøre dette mulig.

Mange dystre tall.

Stemningen på NHO-kontoret i Innlandet kan best oppsummeres gjennom de hyppige medlemsundersøkelsene. Sjokk og krisestemning i mars og april, forsiktig optimisme i mai og juni, opptur for mange i juli, august, september – og så bølge to igjen fra oktober. Medlemsundersøkelsene har til enhver tid fortalt oss om hvor mange som planlegger oppsigelser, mangler penger til å betale regninger og som reelt frykter konkurs. Aldri har tallene vært så vonde å lese som i høst.

Fokus på smittevern, bedriftene og arbeidsfolk.

I NHO har vi hatt fokus på smittevern, bedriftene og arbeidsfolk siden mars. Det har gitt mening, inspirasjon i arbeidet med kriseløsninger. For det første har det handlet om å bekjempe viruset og at vi alle skal følge myndighetenes retningslinjer. For det andre at sunne bedrifter skal holde seg flytende gjennom krisen. Og for det tredje at arbeidsfolk skal ha en jobb å komme tilbake til når krisen er over.

Store og viktige løsninger.

For bedriftene handlet det om likviditet og det å kunne holde hjulene i gang. Dekning av permitteringskostnader, kompensasjonsordning, utsatt skatt og avgifter og garantilån var viktige tiltak for å holde bedriftene flytende. For arbeidsfolk var det å sikre inntekten, sjøl om en var permittert, viktig for at alle skulle klare sine private økonomiske forpliktelser.

Statsbudsjettet for 2021 peker framover på jobbskaping. Reduksjon av avgiftene på grensehandelsvarer for sjokolade og brus, snus og alkohol bidrar til å sikre arbeidsplasser på norsk side. Kutt i formuesskatt og satsing på karbonfangst og -lagring, er viktig for bedrifter i hele Innlandet. Budsjettet bidrar også til å opprettholde aktiviteten innen viktige næringer i Innlandet, som byggenæringen, gjennom bevilgninger blant annet til samferdsel. Kompensasjonsordningene og lav moms på seks prosent videreføres, noe som er spesielt viktig for et reiseliv i knestående. Denne enigheten gjør det lettere for bedriftene å komme seg gjennom krisen og sikre omstilling og jobbskaping.

Sola har snudd.

Sola har snudd, og vi går mot lysere tider. At vaksinene nå er på veg, gir håp. Samtidig må vi minne oss på at krisen ikke er over. Vi har fortsatt over 10 000 ledige i Innlandet og prognosene er at det vil ta flere år før vi økonomisk er tilbake der vi var for ett år siden.

Året som kommer, må legge grunnlaget for økonomisk innhenting og den jobbskapingen vi trenger de neste ti årene for å ta vare på velferdssamfunnet vårt. Også før koronakrisen sto verden og Norge overfor en rekke utfordrende utviklingstrekk, som eldrebølge, teknologisk omstilling, proteksjonistiske tendenser og lav underliggende vekst. Den nye normalen vil være annerledes enn den gamle. Vi går nå inn i et valgår, som blir viktig for det grønne skiftet og for jobbskapingen vi trenger. Vi trenger en velferdsstat som er sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig.

Ser fram til å være sammen.

Det jeg ser fram til er å være sammen. Treffe folk, gi en klem, få en klem og at vi kan leve helt vanlig liv. Å kunne gå på konserter og oppleve kultur sammen.

At flest mulig er tilbake i jobb og vi skaper alle de nye jobbene vi trenger. At vi tar vare på det gode tillitsbaserte samarbeidet som så sterkt har preget dette året. Jeg håper vi kan være mer sammen, på ekte. Det trenger vi, og det fortjener vi.

Fortsatt god jul!