Eller redde verden alene, er også et uttrykk som kan brukes i rovdyrdebatten.

Vi er mange brukere av utmarka som ikke er bekvem med den internasjonalt påvirkede rovdyrpolitikken som føres i landet vårt.

Nei vel, og hva gjør vi – eller rettere spurt – hva har vi enkeltvis oppnådd gjennom >20 år?

Har vi ikke snart lært at enkeltvis så blir vi vel tilhørende o.n. kategorier?

Tenk på alle kategorier mennesker som er brukere, eller har brukerinteresser av utmarka. Slike som forskjellige nasjonale organisasjoner, enkeltmennesker, skogbruksnæringen, beitenæringen, jakt og høsting – ja til å med NKK som skal ta vare på våre nasjonale jakthund raser.

Jeg er smertelig klar over at i alle grupperinger er det meninger både for og imot i rovdyrpolitikken.

Men hvor er da solidariteten med og for hverandre, tenker jeg?

Hva med f. eks NJFF, som huser både jegerinteresser og fiskerinteresser?

For en felles organisasjon, eller allianse, må det nå snarlig bli en solidarisk holdning og synliggjøring av arbeidet for at vår beste utmark for både stor- og småviltforvaltning blir tilbakeført til den urgamle jakt- og fangstkulturen.

Og hva med de forskjellige nasjonale organisasjonene for skog, jord og dyrehold?

Så kjære venner, foren dere og dra lasset i et solidarisk fellesskap, i samme retning – samtidig.