Gå til sidens hovedinnhold

Akseptable tap for dem som bryr seg om dyr

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

26. juli kan vi lese et leserinnlegg av Aud Hove, Stein Tronsmoen og Kari Anita Furunes, hvor de spør Rotevatn om hva som er akseptabelt tap for ham.

Svinn pr. år i utmarka varierer med noen pluss, minus, men i de siste årene er det ifølge Mattilsynet selv et svinn på rundt 80 000 – 100 000 sau og lam. Mellom 7 og 10 % er forårsaket av rovdyr. Resten – det horrible store tallet av resten på 90 % – er det utmarksbeitet selv som står for. Sau i dag er lite avla fram for å klare seg i naturen, og vi får stadig oftere bevis for dette via facebookinnlegg hvor turgåere har funnet sauer i knipe – enten sittende fast i gjerder, busk og kratt, liggende på ryggen uten mulighet til å komme seg på fote, eller de har falt ned i hull, sjø eller myr og ville dødd om ikke turgåerne trødde til. Vi leser også ofte nok om folk som klarer å oppspore eieren av syke eller skadde dyr, og får beskjed om at saueeieren ikke har tid til å ta turen for å sjekke det syke eller skada dyret. Regelen er tilsyn minimum en gang i uka. Vi har også sett bevis for at dette «tilsynet» noen ganger skjer med kikkert og en antakelse om at dyrene som ligger i skyggen har det bra.

Selvfølgelig er det mange av sauebøndene som tar seg godt av dyrene sine, men de råtne eplene i kassa ødelegger for resten – akkurat som i griseindustrien. Dessuten er det så hårreisende at dere sauebønder gang på gang slipper sauer ut i utmarka der dere VET det kommer bjørn – og at man sitter i ei rovviltnemnd og lar dette skje, er horribelt! Hvor mange år på rad har Kari Anita Furunes både som ordfører og leder i rovviltnemnda vært i avisen og avslørt at hun har tillatt at loven blir brutt igjen? Dyrevelferdsloven §3: « Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» § 14. Særskilte forbud – Det er forbudt å: b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand (Lovdata). Betyr virkelig ikke denne loven noen ting for sauenæringa? Slik det er i dag setter de jo utrydding av rovdyr høyere enn tryggheten til sine husdyr!

Det er merkelig at det pr. i dag ser ut som at vi som blir kalt «rovdyrvernere» er de som faktisk bryr oss mest om sauene ... men igjen og igjen ser vi at tapstall aldri nevnes når man vil ha has på naturen. Bestandsmålet for bjørn er langt unna det som er satt. Likevel har dere lyktes med å få bamser drept før, og binner drept i år, og neste år vil dere igjen bryte loven og sette de stakkars sauene hjelpeløse ut i marka. Sauekjøtt har vi nok av, med et svinn på ca. 80 000 sau og lam uten rovdyrs innblanding er det soleklart for alle at vi har altfor mange sauer gående løse i Norge. Om vi så hadde halvert antallet dyr, ville ingen i Norge ha sultet i hjel. At det er det visuelle som får dere til å reagere er jo soleklart, for en fersk drept sau med blod og surrende fluer er mye verre å finne enn ei hvit tørr beingrind med gamle ulldotter liggende rundt. Likevel kan lidelsene for den sistnevnte sauen ha vært langt større i lang tid med jurbetennelser eller flåttangrep, brukket bein eller fastsitting og langsom ihjelsulting, enn å bli kjapt drept av et rovdyr.

Derfor spør jeg, slik det ble gjort i slutten av leserinnlegget deres, Aud Hove, Stein Tronsmoen og Kari Anita Furunes: Hva er akseptabelt og uakseptabelt når det gjelder tap og lidelser for alle sauene og lammene som ikke kommer hjem til høsten uten rovdyrs innblanding, og hvordan definerer dere disse?