Anita-effekten hjalp Ap til seier

Av
DEL

MeningerVi må oppholde oss på pinebenken noen dager til. vi som lurer på hva som ble det endelige resultatet av kommunevalget i Ringsaker.

Vi velgere har felt vår dom. Tallenes tale er klar. Men så er det den lille detaljen at det må settes sammen et lag, et sett med partier som samarbeider for å skape et flertall. Og den prosessen foregår akkurat nå, mellom det store Arbeiderpartiet og de to, i denne kommunestyresammenhengen, minipartiene SV og Miljøpartiet De Grønne.

De tre partiene har hatt sine første møter, og alle erklærer høyt og tydelig at de ikke snakker med andre partier, slik vi har sett eksempler på andre steder i landet.

Det er ingen tvil om at de tre som forhandler nå har mye til felles. Men det er også slik at det er mye som skiller. Så selv om tonen dem imellom er vennskapelig og positiv, er det ingen grunn til å tvile på at det også er vanskeligheter ute og går. For de forsøker også å få til en politisk plattform for dette samarbeidet.

Jeg kan vel ikke sies å være spesielt dristig når jeg tipper at de tre kommer til å bli enige. Det skal egentlig ikke mere til enn litt raushet fra storesøster Ap sin side, for så vidt av samme type som de viste for sine juniorpartnere for fire år siden, da de ga fra seg flertallet i formannskapet på samarbeidets alter, og en erkjennelse fra de to juniorpartnerne av at det er nettopp det de er, juniorpartnere.

Det betyr sjølsagt at de også må få sine politiske seiere i den kommende plattformen, men ut fra det som har sivet ut til offentligheten etter det første møtet, skulle ikke det være noe spesielt vanskelige krav å innfri for Arbeiderpartiet.

Så slår den spådommen til, kan Ringsakers befolkning belage seg på fire nye år med Anita Ihle Steen som ordfører, og med Arbeiderpartiet i det politiske førersetet, riktignok med følge av nettopp SV og MDG, som begge i så fall får i det minste en lillefinger på rattet.

"Det er vanskelig å overvurdere Anita-effekten

Noen stor bombe er det ikke at Arbeiderpartiet blir sittende i førersetet i Ringsaker, til tross for at sosiale medier over lengre tid har vært oversvømt av mer eller mindre harde angrep på det samme partiet. Jeg tror det i hovedsak skyldes to forhold.

For det første at misnøyen med partiets vekst og utviklingsstrategi ikke er så utbredt som noen kanskje trodde. I de to Brumunddals-kretsene Fagerlund og Mørkved gjorde Arbeiderpartiet meget solide valg, i begge kretsene med over 50 prosent av stemmene.

Det er ingen tvil om at Brumunddal har nytt godt av nettopp denne strategien. En tur rundt i Mjøsparken sier det meste om det, og dette er blant de forholdene Brumunddals velgere har belønnet partiet for.

I Moelv og Furnes har de slitt mer. Særlig i Moelv er det nok en del velgere som mener at stasjonsbyen ikke har fått nyte godt av den samme veksten som kommunesenteret Brumunddal har gjort, og det har trolig gitt seg utslag i stemmegivningen.

Egentlig er det litt merkelig, når man ser hva som har skjedd i Moelv i den fireårsperioden som nå avsluttes, med ny skole, idrettshall og svømmehall. Hva som skjer i den kommende perioden, gjenstår å se. Men signalene om at det nå er Moelvs tur, er tydelige. Og bakom synger sykehuset. Sjøl vil jeg være sterk optimist på vegne av Moelv de kommende årene.

Det store mageplasket fikk Arbeiderpartiet i Brøttumkretsen. Der stemte tre av fire velgere på andre partier, først og fremst på Senterpartiet, som fikk nesten 44 prosent av stemmene.

Jeg er ikke i tvil om at det er bassengsaken som er hovedgrunnen til det svake Ap-valget i denne kretsen. Senterpartiet sa klart fra: Bassenget skal byges. Arbeiderpartiet har vært -mildt sagt – ulne, og sjøl er jeg nok i tvil hvorvidt stemningen for å bruke 75 millioner kroner, eller hva sluttsummen måtte komme til å bli, på dette bassenget er særlig stor i Arbeiderpartiet.

Da saken kom opp tidligere i år, var de raske til å få utsatt avgjørelsen til over valget. Og i mellomtiden har det kommet utspill om andre løsninger som bygger opp under denne tvilen. Men noe endelig svar har ikke Brøttum fått fra kommunens største parti.

Alt i alt scoret altså Arbeiderpartiet best i Brumunddal og omegn, sannsynligvis godt nok til å sikre dem ordførerjobben i ytterligere fire år.

Det andre forholdet som ga Arbeiderpartiet den knepne seieren heter Anita Ihle Steen.

Meningsmålingene før valget ga et tydelig signal om hennes popularitet. De viste at det var langt flere som ønsket henne som ordfører enn de som sa at de kom til å stemme på hennes parti.

I valgstyrets protokoll, som på mystisk vis forsvant fra Ringsaker kommunes hjemmesider en gang mellom onsdag kveld og torsdag kveld, tegnes det også et tydelig bilde. Ordføreren fikk over 2.000 personlige stemmer, samt en rekke slengere. Det forteller sitt om hennes posisjon. Jeg tror det er vanskelig å overvurdere Anita-effekten. Det er både et gode og et problem for Ringsaker Arbeiderparti.

Det er et gode så lenge de nyter godt av den. Men hva skjer den dagen Anita sjøl sier at nok er nok. For den dagen kommer før eller siden. Det er en utfordring Arbeiderpartiet bør ha i bakhodet. For ingen varer som kjent evig.

To tradisjonsrike partier forsvant ut etter dette valget, KrF og Venstre. Begge partiene har nok slitt med bivirkningene av det som har foregått på sentralt hold, noe både Oluf Maurud og Lars Freng har gitt klart uttrykk for.

Sjøl synes jeg det er beklagelig. Maurud har vært en tydelig stemme i kommunestyret i mange år, og vil bli savnet av mange. Og Freng gjorde i en aktiv valgkamp sitt beste for å gjenreise sitt parti, uten å lykkes. Det vil også mange beklage.

Personsammensetningen av det nye kommunestyret er også klar. Frp kommer inn med to. Det kan for så vidt bli en bedre opplevelse for dem. For med Svetlana Johnsen og Lars Svenstad som representanter er det sannsynlig at de kommer til å beholde to gjennom hele perioden, i motsetning til det mannefallet de har opplevd de siste periodene. At en totalrenovert Ringsaklista klarte å sikre seg et mandat, overrasket mange. Nå blir de representert med en utmeldt Frp-er, og med en utkastet sådan som vararepresentant, Da blir det litt ironisk at listas frontfigur i siste periode, Helge Vestheim, som forlot RL mer eller mindre i protest mot dem som overtok, gjør comeback i kommunestyret for Pensjonistpartiet.

Alt i alt ligger det an til fire spennende år i lokalpolitikken. Men aller først skal altså trioen Arbeiderpartiet, SV og MDG bli enige over helga.

Det blir de nok.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags