Godt valg til dere alle, uansett

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Bae på lørdagSå er vi endelig kommet dit. Når de tar kvelden en gang i kveld, kan et samlet politikerkorps i Norge sette seg ned i godstolen, trekke pusten dypt og si – nærmest i kor – at nå har jeg gjort det jeg kunne. Nå kan jeg ikke gjøre mer.

For i morgen, søndag, og mandag er det vi som overtar styringen. Da er det vi skal gå i samlet tropp til valglokalene og bestemme hvem som skal få anledning til å styre oss de kommende fire årene.

Vi har lagt bak oss en valgkamp der meningsmålingene har hoppet opp og ned som en berg og dalbane.

For de store partiene har det dreid seg om framgang eller tilbakegang. For de mindre partiene har det smakt mer av et være eller ikke være. Da er det sperregrensen det handler om.

For det er en stor forskjell på om man får hanket inn et distriktsmandat eller to, og det som skjer dersom man klarer å passere de magiske fire prosentene, og dermed kan etablere seg med en hel stortingsgruppe, kanskje på sju-åtte-ni representanter.

Da har man en posisjon, og kan få reell innflytelse, på godt og vondt, avhengig av hvilken side man ser det fra.

Valgkampen er altså over, sjøl om partiene nok gjennomfører en siste innspurt i løpet av dagen i dag.

Hva har den gitt oss?

Det er ikke så godt å si.

For en del av oss har den nok sementert den oppfatningen vi hadde før den startet, det som betegnes som partienes grunnfjell.

Men så er det alle de andre, da. Alle de «utro» velgerne, de som tar sine politiske avgjørelser fra valg til valg.

Har de blitt noe klokere av denne valgkampen?

Tja, tenker jeg.

Valgkampen har, slik jeg har opplevd det, blitt litt i overkant slagordpreget.

Mye tyder på at det ikke er bare jeg som føler det slikt.

Ei drøy uke før valget viste analysene av meningsmålingene at innpå en million potensielle velger satt på gjerdet og ikke hadde bestemt seg.

Dette er et historisk høyt tall.

Det setter også framgang og tilbakegang på meningsmålingene i perspektiv. For dersom halvparten av den millionen tar et valg og går til stemmeurnene søndag og mandag, kan det snu opp ned på alle trender i meningsmålingene.

Derfor er det knapt noen vågal påstand om jeg sier at det eller de partiene som har gjort den beste jobben nå i innspurten, også er de som blir valgets vinnere.

Det handler altså om hvem som har vært flinkest til å mobilisere de potensielle hjemmesitterne.

Og der er vi fremme med det andre momentet som kan bli avgjørende, og som kan vippe pila mellom blokkene, nemlig hvem som gjør det best i forhold til sperregrensen.

MDG, Venstre og SV har alle levd farlig, men har sett positive tegn den siste tida. Kr.F. har gått motsatt veg og nærmet seg sperregrensen. Og Rødt har alle muligheter til å sikre seg sitt første stortingsmandat siden Erling Folkvords tid. De har også et håp om å passere sperregrensen, men ligger nok et hakk bak de andre.

I Hedmark ser det ut til at kampen om sistemandatet står mellom Frp, Arbeiderpartiet og SV. Det kan bli en thriller.

Bare for å ha det sagt: Jeg begynner å nærme meg en avgjørelse sjøl, også. Jeg er ganske sikker på hvilken stemmeseddel jeg kommer til å legge i valgurna i løpet av de nærmeste dagene. Men i god tradisjon holder jeg det valget for meg selv.

Skal jeg komme med et råd til velgerne, må det derfor bli noe helt annet:

Gå og stem! Jeg bryr meg ikke om hvem dere stemmer på, men gå og stem!

Det vil si; Sjølsagt bryr jeg meg om hvem. Men det er ikke det som er viktig.

Det som er viktig, er dette: Skal vi opprettholde et levende demokrati i Norge, er vi avhengige av at vi alle bruker stemmeretten vår.

Følg hjerte, hjerne og magefølelse i valget, men gå og stem! Godt valg til dere alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags