«Vi trenger gode opplevelser, alene eller sammen med andre»

Av
DEL

BAE PÅ LØRDAGDet råder sommerlig stemning i Ringsaker om dagen. Nei da. Vi har ikke det samme stabile været som i fjor sommer, men det skal vi faktisk være glade for, her vi bor midt i Landbruks-Norge. For vi trenger regnet også. Og, for dem som lot seg forføre fullstendig av fjorårets rekordsommer, er det grunn til å minne om at årets sommer – så langt – er en langt mer normal sommer her på våre breddegrader. Slik er det bare.

Nå er det ikke bare sommerstemningen som preger oss. Det er også ferietid.

Ikke vet jeg helt hva som har rammet det norske folk i år, men når jeg leser om rush på sydenturer på grunn av «den dårlige sommeren», så skjønner ikke jeg helt hva folk egentlig forventer seg. Sjøl ser jeg i alle fall ingen grunn til å «klimaflykte» til Syden fordi det kommer noen regndråper i ny og ne.

For tenk hva vi kan gå glipp av, vi som har vår bostedsadresse på disse kantene? Sommer i Ringsaker er nemlig noe helt for seg sjøl. Det foregår noe hele tida.

Allerede nå, sjøl om det enda gjenstår mange solfylte og begivenhetsrike sommerdager, har jeg samlet meg mange gode opplevelser i minneboka for sommeren 2019.

Noen høydepunkter:

Husker dere den lørdagen da gågata i Brumunddal var en eneste stor kunstutstilling? Har dere opplevde noe slikt før?

Eller årets St. Hansfeiring, både i Moelv og i Brumunddal?

Sjøl bor jeg i Brumunddal, og det var naturlig for meg å ta turen til Mjøsparken for å feire St. Hans sammen med utrolig mange andre. Det ble en herlig opplevelse. Det var så flott å se hvordan menneskene koste seg. Her satt de på gresset, familier og vennegrupper om hverandre, og hadde det fint. Andre spaserte rundt, traff gamle og nye kjente og slo av en prat, mens atter andre satt foran scenen og hørte på musikk. Det ble rett og slett en St. Hansfeiring jeg kommer til å huske lenge. At Skibladner også tok seg en sveiptur innom Furnesfjorden samtidig som St. Hansbålet ble tent, understreket bare poenget. Så får kommunen, som sto for arrangementene i begge byene våre, heller være tilgitt at feiringen ble gjort en dag for tidlig, den 22. juni.

Og apropos dette med å rusle rundt og prate med folk, med kjente og ukjente: Tidligere den samme dagen hadde jeg tatt turen til Moelv, hvor Storgata med tilstøtende herligheter var fylt opp av folk og boder av ymse slag. Og for en stemning det var, også der!

Så må jeg ikke glemme Prøysen, da. Sommer i Prøysen, større og lengre enn noen gang før, med opplevelser for små og store, for oss som vokste opp med dikterhøvdingen fra Rudshøgda, og for våre etterkommere i flere generasjoner. Her kommer de, alle sammen. Besteforeldre, foreldre og barn. Og felles for alle er de gode opplevelsene. Og her ruller programmet bare videre i flere uker til.

Dette ble bare noen få eksempler på hva jeg har fått med meg av sommeropplevelser hittil. Men det er så mye, mye mer som skjer, og så mange mennesker som er engasjert for å gi oss andre gode opplevelser.

Problemet med alt som tilbys oss er at det rett og slett er umulig å rekke over alt man kan ha lyst til å få med seg. Men det må vel kalles et luksusproblem?

Nå har det kanskje en begrenset interesse hva jeg personlig måtte ha fått med meg av Ringsakersommeren. Men jeg har faktisk en mening med å ramse opp disse opplevelsene.

Det er nemlig ikke helt tilfeldig at ting jeg har nevnt nå, er finansiert over kommunens budsjett. Og det har blitt et politisk stridstema nå, knappe sju uker før vi skal gå til stemmeurnene igjen.

Det er en kjensgjerning at Ringsaker har betydelige utfordringer på flere områder. For eksempel kommer kommunen dårlig ut på et nytt «barometer» over eldreomsorgen. Og det er ganske riktig at vi har store behov for investeringer i skolesektoren.

Burde ikke kommunen heller bruke pengene på slikt?

Bare for å ha det fastslått: Det gjør den da også. Men vil det være nok til å skape trivsel for innbyggerne?

«Mennesket lever ikke av brød alene», heter det i et gammelt ord. Og det er sant. Vi trenger å få dekket våre primærbehov. Vi trenger tryggheten som et godt helsevesen kan gi oss. Vi trenger å vite at ungene våre får et godt skoletilbud i egnede lokaler. Og vi trenger å vite at vi vil havne i gode hender når livet går inn i sin siste fase.

Dette er ting vi har rett til, har krav på.

Men vi trenger mere. Vi trenger åpne, sosiale møteplasser. Vi trenger gode opplevelser, alene eller sammen med andre. Ja, vi trenger faktisk underholdning også. Og vi trenger kultur.

Sjøl er jeg både glad for og stolt av å bo i en kommune hvor dette er erkjent. Hvor man har lagt ned ressurser for å skape åpne møteplasser, og til å gi oss som bor her gode opplevelser.

For det er faktisk en av forutsetningene for at man med hånda på hjertet kan si: Her trives jeg, Det er her jeg vil bo.

Artikkeltags