En av de viktigste grunnsteinene i byggingen av samfunnet, er den norske fellesskolen. En skole som gir mange barn og unge en trygghet og tilhørighet i hverdagen. Gjennom pandemien har denne tryggheten og tilhørigheten vært utfordra ganske hardt, særlig for de som er mest sårbare. Derfor må vi mer enn noen gang rette søkelyset på arbeidet med psykisk helse.

Det er først nå vi virkelig ser konsekvensen av pandemien. I en GD-artikkel fra 6. september ser vi at det vurderes ekspressutredninger, med bakgrunn i bekymringsfulle tall: «Det har etter pandemien vært 40 prosent økning i henvisninger til BUP Innlandet. Det har ikke vært mulig å øke kapasiteten tilsvarende så raskt». Dette understreker alvoret i situasjonen.

Barneombudet slo alarm for over en uke siden, basert på en rekke henvendelser fra foreldre som er fortvilte over situasjonen for barna sine. «Barneombudet er bekymret for de langsiktige konsekvensene av streiken for elevene. Som under pandemien, vil læringstapet for de berørte elevene kunne forfølge dem resten av skolegangen. Barns rett til utdanning krever at regjeringen også vurderer og iverksetter nødvendige kompenserende tiltak for å sikre læringstap på sikt,» skrev barneombud Inge Bejer Engh i et åpent brev til regjeringen.

Dette kommer av at sårbare barn og unge har kjent på enda mer utenforskap, det er barn og unge som kanskje kun har skolen hvor de opplever fellesskap og noen dyktige lærer som ivaretar dem. Jeg deler kommuneoverlegen i Gjøvik sin bekymring, som nå har sendt en bekymringsmelding knyttet til lærerstreiken om forhøyet rusbruk og selvmordsforsøk, dette var referert på NRK Innlandet den 23. september.

Arbeiderpartiet går selvsagt ikke inn i den pågående arbeidskonflikten, og vi støtter fullt og helt lærernes rett til å streike.

Men fra Innlandet Arbeiderparti vil vi løfte temaet jeg her har tatt opp i dette innlegget. Barn og unge har lidd mest i pandemien. Derfor må vi på vegne av våre barn og unge, som har fått det tyngre i hverdagen, finne gode løsninger for å ivareta elevene under streiken, men også jobbe konstruktivt for å avslutte konflikten. Skolen er for mange trygghetsarenaen, hvor de føler seg sett. Som samfunn må vi nå se disse barna og ungdommene våre, så jeg vil understøtte oppfordringen fra kunnskapsminister Tonje Brenna: Kjære, KS og forbund, snakk sammen for å finne god løsninger, fordi barna våre trenger læreren.