Oppfylte drømmen som pensjonist

Travel: Laugset har aldri vært så travel som da hun bestemte seg for å følge drømmen om å bli kunstner – som pensjonist. FOTO: HELENE MARIE S. PAALSRUD

Travel: Laugset har aldri vært så travel som da hun bestemte seg for å følge drømmen om å bli kunstner – som pensjonist. FOTO: HELENE MARIE S. PAALSRUD

Artikkelen er over 1 år gammel

Bildekunstner Ingrid Laugslet solgte nylig halve utstillingen «Natur og mennesket, Quo Vadis» på galleri Gjøvik Gård i begynnelsen av september. Disse bildene skal ikke bare pryde norske vegger, men også henge i Italia.

DEL

Arbeidsårene dedikerte hun til dyrking av korn og i et grustak i Østfold, der hun er født og oppvokst. Helt fram til 2008 var dette arbeidsplassen, til tross for at hun flyttet til Ringsaker for 50 år siden.

Det var først som 64-åring at tok hun tak i drømmen som alltid har hatt en plass i bakhodet. Hun ble student på Nydalen kunstskole i Oslo. Tiden var endelig inne for å slippe kunstneren løs.

Inspirert av naturen

Siden da har hun gått rett fra å pendle til Oslo med studentrabatt til honnørbevis. Hun har studert kunst i ti år og vist seg fram på en rekke kollektivutstillinger i blant annet Oslo og Hønefoss.

I 2013 hadde hun sin første separatutstilling på galleri Gjøvik Gård, hvor hun igjen var aktuell med utstillingen «Natur og mennesket, Quo Vadis» i begynnelsen av september.

– Den handler om, hvor går vi? Hva gjør vi med naturen? Mennesket er jo avhengig av naturen og av hverandre, mens naturen klarer seg uten oss. Det er det samspillet jeg har vært opptatt av, forklarer Laugslet om tematikken blant de 44 bildene som viste seg fram på galleri Gjøvik Gård.

Under åpningen på Gjøvik 1. september hadde hun 75 besøkende og solgte i løpet av utstillingen 20 bilder. Et av disse skal reise helt til Italia.

– Dette er faktisk det andre bildet mitt som skal helt dit, røper hun.

Tidligere har Laugslets bilder fokusert mest på natur.

– Men i det siste har menneskeskikkelsene dukket opp mer og mer. Både på godt og vondt, sier kunstneren. Hun bruker nettopp disse motivene til å uttrykke undring, glede, sorg og uro over alt som skjer både nært og fjernt.

– Det er sånn som tørken i sommer og skogbrannene som oppstår, som opptar meg.

Elsker livet med eget atelier

Skuldrene har så vidt begynt å senke seg, men helt vant til å så stå i rampelyset er hun ikke. Likevel viser hun stolt fram atelieret i enden av huset sitt i Gaupen.

– Dette var tidligere en garasje, men det ble gjort om til et atelier til meg i 70-årsgave for fire år siden, smiler hun fornøyd. Rommet har tre store vinduer i hver sin retning. De lyser ikke bare opp atelieret, men rammer også inn den idylliske utsikten av grønne jorder og frodige trær.

– Det er alltid godt lys her inne, men aldri direkte solskinn. Utsikten er fantastisk, om vinteren går skisporet rett utenfor og rett som det er ser jeg en elg som kommer og spiser av trærne ved siden av husveggen, forteller hun som om det skulle vært fra et eventyr.

Eventyrlysten

For en eventyrer er hun også, og elsker å kjenne på kreftene i naturen.

– Hver vinter er jeg ute og går fra Alta til Karasjok på ski. Det har blitt en tradisjon sammen med en damegjeng, forteller den altså spreke maleren.

– Jeg er også veldig glad i å gå på tur på fjellet. Naturen rundt huset vårt med utsikt til Mjøsa er også utrolig fin. I tillegg pleier jeg å dra til Rena for å ta birkebeinerløypa, som en skikkelig tur i løpet av vinteren, forteller hun og legger til at det siste året allerede har inkludert turer til Svalbard, Færøyene og Finnmarksvidda.

At disse turene fyller opp den personlige inspirasjonsbanken til Laugslet er det ingen tvil om.

– Det handler om motstand. Bildene jeg maler skal gi litt motstand, for det er akkurat det man får når man for eksempel er ute på en kald skitur, forklarer naturkunstneren.

Tvil og ærlighet er også viktige elementer i maleriene.

– Om man ikke er ærlig med seg selv når man maler, så tror jeg det skinner rett igjennom, utdyper hun.

De to utstillingene på Gjøvik er de eneste hun har holdt lokalt. Nå ser hun etter et galleri i Hamar-området hvor hun kan holde kollektivutstilling sammen med et par kunstnerkollegaer fra Hamar.

Artikkeltags