(Nettavisen): – Å bli svindlet er en ekstrem påkjenning, både fysisk og psykisk. Jeg fant det ikke ut før jeg så skattemeldingen. Jeg fikk panikk. Jeg er alenemor med to barn. Jeg hadde kjøpt leilighet samme år og var livredd for å miste den. Lånet hadde da gått til inkasso og jeg har kranglet med kredittselskapet Kredinor siden dette. De sier jeg er ansvarlig og jeg må betale, forteller kvinnen til Nettavisen.
Hun hadde blitt utsatt for en profesjonell svindlergruppe som har blitt rullet opp de siste årene. Oslo tingrett har behandlet flere straffesaker mot ulike aktører i denne gruppen. Nylig ble en av de sentrale personene i denne gruppen – en 24 år gammel mann – dømt for andre gang. Første gang, i 2021, ble han dømt for 11 tilfeller av grovt bedrageri for til sammen 2,3 millioner kroner.
Nå er han dømt for syv nye tilfeller av grovt bedrageri for til sammen 3,5 millioner kroner. For begge straffesakene har han fått en samledom på to år og ni måneders fengsel. Hans forsvarer, Olle Nohlin, uttrykker at klienten er fornøyd med dommen og at den ikke blir anket.
«Kjøperen» ville vite saldo på kontoen hennes – da skjønte Heidi at noe var galt
– Sitter igjen med regningen
I tillegg er 24-åringen dømt til å betale over 3,5 millioner kroner i erstatning til ofrene for banksvindel. Det fremgår av dommen at alle de fornærmede privatpersonene sitter igjen med krav fra banker eller inkassoselskaper. De står altså ansvarlig for lånene, selv om de vitterlig har blitt bedratt.
Blant dem er kvinnen som Nettavisen har snakket med. Hun har 369.396 kroner utestående hos den domfelte. Det er penger som inkassoselskapet Kredinor i dag krever av henne.
Kvinnen kom i kontakt med en av svindlerne gjennom en sjekkeapp i 2018. På det tidspunktet var hun uten fast jobb, hadde vært gjennom et samlivsbrudd, skulle forsørge to barn og var desperat på grunn av dårlig økonomi. Blant annet hadde hun en inkassosak gående, der hun skyldte 10.000 kroner.
– Han fortalte at han ville hjelpe meg med min økonomi, og jeg trodde på ham. Det skulle jeg jo ikke ha gjort, sier kvinnen til Nettavisen.
Mannen overbeviste henne om å gi fra seg personopplysninger han trengte for å «hjelpe henne». Hun fikk også låne 10.000 kroner til å slette gjelden hun hadde, slik at hun kunne få nytt lån.
Hennes «kontaktperson» ble dømt for bedrageriet i 2021. 24-åringen er dømt for å ha medvirket til å bedra kvinnen.
Lillian ble svindlet for flere hundre tusen – nå gir hun masse penger til et godt formål
Mannsstemme bekreftet lånet
Etter en stund fikk hun tilbakemelding om at det likevel ikke var mulig å få lån. Det hun ikke visste, var at svindlerne hadde opprettet e-postadresse og mobilnummer i hennes navn, og tatt opp lån uten at hun visste om det. Politiet har fulgt pengestrømmen fra dette lånet, og den 24 år gamle domfelte er blant de som fikk pengene. Kvinnen selv fikk null kroner.
«Først i april 2019, da skattemeldingen kom, ble hun klar over at hun heftet for et lån på 200.000 kroner overfor Easybank ASA. Det er dermed på det rene at NN ble utsatt for identitetsmisbruk, og at hun i den forbindelse ble bedratt for det nevnte beløpet» skriver Oslo tingrett.
Da banken ringte til kvinnen for å få bekreftelse på at det faktisk var hun som hadde tatt opp lånet, ble dette besvart bekreftende av en «hørlig fordreid mannsstemme på norsk uten hørbar aksent», ifølge dommen fra 2021.
– Lånet ble godkjent i mitt navn, men med en tydelig fordreid mannsstemme som tok telefonen. Likevel står jeg ansvarlig for lånet. Jeg har ikke råd til å betale det. Jeg har nok med huslån og andre utgifter, sier kvinnen oppgitt til Nettavisen.
Sol skulle selge bilen sin - ble rundlurt av «Åshild»: – Gikk rett i baret
I dag har lånet vokst fra 200.000 kroner til nærmere 400.000 kroner, og denne svindelen gjør at hun har svært lav kredittverdighet. Selv om flere personer nå er dømt for å ha svindlet henne, hjelper ikke det hennes situasjon.
– Dette er noe jeg kommer til å slite med i mange, mange år. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å bli kvitt denne gjelden. Det burde vært et sted å få hjelp, og det er ikke riktig at jeg skal stå til ansvar for den gjelden som andre har tatt opp i mitt navn. Så da sitter jeg her, redd, frustrert, sint og forbanna for at noen kan ødelegge livet til andre mennesker og få noen få år i fengsel, og garantert en gjeldsordning etterpå, slik at de slipper å betale for hva de har gjort mot andre.
Ny lov
At finansinstitusjoner holder ofre ansvarlig for lånene som svindlerne har tatt opp i deres navn, har vært et problem i årevis. I 2018 og 2019 satte Nettavisen fokuset på dette i en artikkelserie.
I desember 2020 vedtok Stortinget en ny finansavtalelov som skal sikre at mer av ansvaret for banksvindel blir lagt på finansinstitusjonene. Dette for at bankene skulle innføre bedre kontrollrutiner, slik at de sikret at lånene faktisk gikk til de personene som på papiret tok opp lånene.
Loven vil bli rettskraftig fra 1. januar 2023.
– I praksis er det slik i dag at den som eier BankID ofte blir holdt ansvarlig. Fra 1. januar 2023 kommer det en ny lov som i større grad legger alt ansvar på banken for misbruk av BankID, sier forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge, som er en paraplyorganisasjon for blant andre banker og inkassoselskaper.
- Den nye loven sier at svindelofre som hovedregel ikke skal betale tilbake pengene hvis de ikke har utvist noen form for uaktsomhet.
- Har de utvist uaktsomhet vil de stå ansvarlig for 450 kroner.
- har de utvist grov uaktsomhet vil de stå ansvarlig for 12.000 kroner.
- Har de opptrådt forsettlig og grovt svikefullt, kan de stå ansvarlig for hele beløpet.
Hana (37) har betalt parkering hver måned uten å vite det: – Sleipt
Norsk domstol har allerede begynt å se til den nye loven. I september tapte Sparebank 1 i Høyesterett mot en person som hadde blitt lurt til å gi fra seg informasjon som gjorde at svindlere kunne ta opp lån i offerets navn. Disse såkalte «Olga-sakene» gir nå bankene ansvaret.
– Dette vil lette livssituasjonen for svært mange svindelofre i Norge. Med denne dommen stadfester Høyesterett at banken ikke kan lempe ansvaret over på forbruker når de utsettes for kynisk og profesjonell svindel, sa juridisk direktør i Forbrukerrådet, Tone Molvær Berset, da.
Nergård påpeker at hver enkelt sak må vurderes individuelt, og at det er opp til finansinstitusjonene å vurdere hvordan de vil behandle de enkelte sakene, men at det i siste instans er Finansklagenemnda og domstolene som avgjør de vanskeligste sakene.
– Kredinor må føre bevis
Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet er tydelig på at hovedregelen i svindelsaker som Nettavisen her omtaler, er at offeret ikke er ansvarlig for lånet.
– Her er det jo egentlig to svindelofre: Kvinnen og banken. Men så har banken solgt lånet videre til Kredinor, som kaster kvinnen under bussen. Utgangspunktet er at hun har vært utsatt for svindel, og dommen viser at det er liten diskusjon om det. Diskusjonen vil nå handle om kvinnens delaktighet, om hun har gjort dette med forsett og om hun visste hvilken informasjon hun kunne dele med den som nå viste seg å være en svindler. Nå ligger ballen hos Kredinor. De må bevise at hun deltok forsettlig i svindelen og hvorfor kravet mot henne er gyldig, sier Jensen.
Jensen sier at hovedregelen i loven er at banken er ansvarlig for svindeltilfellene, og slik har det vært i flere år. Lovverket har inneholdt noen unntak. Ett av unntakene er når offer med vilje og hensikt har deltatt i svindelen, såkalt fortsett. Samtidig har bankene i brukeravtalene for elektronisk ID, skrevet inn brukervilkår som gjør det mulig for dem å holde svindeloffer ansvarlige dersom de oppgir personlig informasjon til andre.
– Betydningen av disse brukervilkårene er nå endret som følge av Høyesterettsdommen mot Sparebank 1 fra september i år. Bankene kan ikke helt uten videre velte alt ansvar og alle kostnadene over på svindelofferet, selv om svindelofferet har gitt personlig informasjon til andre, sier han.
Kredinor dropper ikke kravene ved dom
Kredinor har fått lese gjennom Nettavisens artikkel. På generelt grunnlag har Nettavisen spurt om eier av elektronisk id anses å være ansvarlig overfor finansinstitusjonene når domstolen har konstatert at personen har blitt lurt av svindlere som har blitt dømt for forholdet.
Kredinor svarer på generelt grunnlag om saker der domstolen har Kredinor påpeker at BankID-innehavers ansvar overfor finansinstitusjonene vanligvis ikke er gjenstand for bevisførsel i straffesaker, og legger derfor ikke slike dommer til grunn.
– Domstolen skal i straffesaker ta stilling til om vilkårene for straff er oppfylt overfor de tiltalte. BankID-innehavers stilling og eventuelle ansvar overfor finansinstitusjonene blir som regel hverken gjenstand for bevisførsel eller for øvrig gjort til tema i slike saker, svarer juridisk direktør Børre Bratsberg i Kredinor til Nettavisen.
– Hvorvidt den fornærmede har et ansvar overfor finansinstitusjonen vil bero på om vilkårene for slikt ansvar er oppfylt. Hvorvidt kredittbeløpet konkret har kommet rettighetshaveren til gode er i denne forbindelse uten avgjørende betydning.
– Vil Høyesteretts avgjørelse mot Sparebank 1 føre til at personer som tidligere ble holdt ansvarlig for lån, nå ikke vil bli holdt ansvarlige?
– Høyesterett har presisert at det må foreligge bevissthet om pliktbruddet som et av flere vilkår for forsett. Dommen fra Høyesterett vil særlig få betydning for de såkalte «Olga-sakene».
– Har Kredinor hatt saker der man har droppet krav som følge av denne dommen?
– Kredinor har ikke ført slik statistikk. På generelt grunnlag vil Kredinor Finans frafalle krav i alle saker hvor man mener det ikke er rettslig grunnlag for å opprettholde kravet, svarer Bratsberg.