(GD): – Det blir krevende å komme tilbake til en normal driftssituasjon etter pandemien. I tillegg til økte ventelister og fristbrudd, har rekrutteringssituasjonen forverret seg kraftig. Det er en utfordring å øke aktiviteten utover budsjett for å redusere de lange ventelistene som har oppstått, skriver administrerende direktør Alice Beathe Andersgaard i tertialrapporten som styret får på bordet i møte torsdag.

Hun understreker at utviklingen er bekymringsfull. Sykefraværet har vært høyt i hele 2022 og er nå 9,2 prosent.

– Arbeidet med å få ned ventetiden fordrer en ekstrainnsats fra de ansatte samtidig som høyt sykefravær reduserer mulighetene til å motivere til ekstra arbeid, heter det i styresaken.

Det satses likevel på å øke aktiviteten så mye som mulig utover høsten. Om det gir resultater vil avhenge av hvordan rekrutteringen av leger, sykepleiere og spesialsykepleiere utvikler seg.

Tvil om eget vedtak

Det var få i styret i Sykehuset Innlandet som trodde på sitt eget budsjettvedtak i desember i fjor da de la opp til et overskudd på 40 millioner kroner i 2022.

– Et helt urealistisk skrivebordsdokument som bare gir minustall og store frustrasjoner, sa en av de ansattes representanter, Torleiv Svendsen.

Nestleder Torbjørn Almlid mente at det eneste sikre var at budsjettet er meget usikkert.

I vedtaket forutsatte styret at det ble forberedt tiltak og planlagt større omstillinger i driften i løpet av høsten 2022.

Men med all tvil som er knyttet til den videre skjebnen for Mjøssykehuset-vedtaket i Helse Sør-Øst, må de bare sitte stille i båten og vente på hva regjeringen lander på i foretaksmøtet senere i år.

Ingen normal verden

Budsjettet for 2022 forutsatte en normal verden. Slik ble det ikke. En pluss på 40 millioner kroner er foreløpig blitt til minus 80 og ennå gjenstår noen måneder av året.

Andersgaard omtaler utviklingen som bekymringsfull med flere fristbrudd og lange ventetider for pasienter som skal ha time til utredning, vurdering, behandling og kontroller. Alt dette er ettervirkning av koronakrisa. Ventetiden er nå i gjennomsnitt økt til 71,8 dager mens målsettingen er 54 dager.

I Sykehuset Innlandets virksomhet er 40 millioner kroner i overskudd i realiteten småpenger og utgjør snaut to døgns sykehusdrift.

Men det er likevel svært krevende å få til når Sykehuset Innlandet er en virksomhet som allerede er av de mest effektive i Helse Sør-Øst.

Året 2022 skal også være starten på en svært krevende effektiviserings- og innsparingsperiode for å innfri de økonomiske kravene for å bygge det nye Mjøssykehuset.

Helse Sør-Øst har påpekt at innsparingene vil ligge på 250 millioner kroner årlig fram til 2028 og det er ingen tvil om at det skal svettes mye for å få til et holdbart budsjett for 2023.

Sunn drift

I langtidsbudsjettet er det forutsatt et resultat på 80 millioner kroner neste år og deretter en forbedring på 30 millioner hvert år til 180 millioner kroner i 2026.

– Er dette nok for å møte kravet fra Helse Sør-Øst?

– Sykehuset Innlandet har en økonomisk langtidsplan som skal legge til rette for sunn drift i årene som kommer. Langtidsplanen bygger på forutsetningene i Helse Sør-Øst om en resultatgrad på 2,5 prosent over tid. Det er ikke stilt noen spesifikke krav utover dette i forbindelse med planleggingen av ny sykehusstruktur. Men det er viktig at det er økonomisk bæreevne i den sykehusstrukturen som skal realiseres. Sykehuset Innlandet er for øvrig avhengig av et positivt resultat hvert år for å gjøre nødvendige investeringer i ambulanser, medisinsk-teknisk utstyr og vedlikehold av bygg, sier Alice Beathe Andersgaard.

– Er styrevedtaket i Helse Sør-Øst tilstrekkelig klart til å sette i gang den omfattende omstillingen som kreves i en struktur med nytt Mjøssykehus?

– Vi ser nå fram til at saken skal behandles videre i Helse- og omsorgsdepartementet. Når retningsvalget er endelig avklart, vil vi lage en plan for de endringene vi skal gjennom i årene som kommer.

– Hva er den første omstillingen av et visst omfang som skal gjennomføres?

– Det vil være behov for store omstillinger i årene som kommer, og det er viktig å ha en god plan for dette. Vi vil begynne med å se på hvilke elementer en slik plan kan inneholde og hvordan vi kan legge til rette for god medvirkning fra brukere og ansatte i de endringene vi skal gjennom. Vi skal opprettholde et godt tilbud til pasientene hver dag, også mens tjenestene våre er i utvikling, sier Andersgaard.

Alle sliter

Men Sykehuset Innlandet er ikke alene om å slite med økonomi og ventetider.

Da styret i Helse Sør-Øst vedtok Mjøssykehuset, fikk de i samme møte dystre meldinger fra administrerende direktør Terje Rootwelt om lengre ventetider, økt sykefravær og svikt i aktiviteten. Det betyr et foreløpig inntektstap i hele Helse Sør-Øst på 730 millioner kroner så langt i år. Et overskudd i 2022 på nær 1,5 milliarder kroner, er nå redusert til 274 millioner.

Innenfor Helse Sør-Øst er det bare Sykehusapotekene og Sykehuspartner som holder budsjettene. På årsbasis er det nå beregnet at Oslo universitetssykehus er på veg mot 500 millioner kroner i minus, Sykehuset Østfold minus 150 millioner og Vestre Viken minus 230 millioner kroner i forhold til budsjett.

Helseforetakene rapporterer om svikt i planlagt døgnbehandling både innenfor kirurgi og i medisinske klinikker.

– De økonomiske konsekvensene av koronapandemien har vært betydelige. Utover dette er effekten av lønnsoppgjøret og prisveksten som overstiger forutsetningene i statsbudsjettet, med på å forverre årsestimatet. I tillegg trekker økte kostnader til fjernvarme årsestimatet ned, påpekte Rootwelt.