Altså det er bare å konstatere at det ikke ble mer penger å rutte med verken av fylkessammenslåingen eller fra de regjerende partiene. Ble det heller tvert imot? Da kan du gjerne lese videre. Det skal først og fremst sentraliseres nå, koste hva det koste vil? En regner ikke med å få applaus for dette innlegget, men å peke på de ulike politiske retningene, det er det jeg ønsker.

En skulle mene de som tilhører regjeringspartiene, som gikk til valg på å være der for vanlige folk og ta hele landet i bruk, virkelig har noe å svare for hvis de støtter det administrative forslaget av et fylkesbudsjett. Det skal til og med brukes 45 mill. fra fond i 2023. Får vi se et Sp og et Ap her som går virkelig tilbake på det de har lovet tidligere – som bl.a. var en tannklinikk i hver kommune? Jeg ønsker å argumentere og peke på konsekvenser som berører risiko og samfunnsøkonomi rundt forslagene. Skal foreldre ta fri en hel dag for å få barna sine til en tannklinikk lenger unna – i en annen kommune? Samtidig vil en stigende eldrebølge befinne seg mer og mer på vegene med sentralisering, siden flere og flere eldre har både førerkort og egne tenner? Og de eldre som ikke kjører selv, vil bli skysset. Så foreslås det at videregående skoler sammenslås/ sentraliseres. Hva koster dette samfunnet?

Hvis budsjettforslaget får støtte fra Ap og Sp, betyr det oppsiktsvekkende valgretninger i en helt annen retning enn partiprogrammer om å «ta hele landet i bruk» for «vanlige folk», hvor det – og hvor de nå enn er? Uansett betyr dette også flere på vegene med alle sentraliseringsforslagene. Det innebærer rett og slett økt risiko! Alt som er pekt på her, har en samfunnsøkonomisk prislapp, i verste fall dør flere i trafikken i Innlandet, der det er mange ulykker fra før, kombinert med mørklagte strekninger, stor korridor av tungbiltransport – områder der mye storvilt befinner seg. Regjeringen er i den situasjonen at den kan bestemme og bevilge mer til fylkeskommuner. Hvis den ville. Det nytter ikke å forklare små bevillinger bare med at «det vil smerte». For det er vridningen av den politiske retningen innbyggere eventuelt vil få øye på, hvis forslaget støttes. Et endret og nytt politisk vegskille blir da den største forskjellen. Igjen hvis budsjettet støttes. Det må kunne sies at det er regjeringen som bestemmer prislappen på konsekvensene, og tilrettelegger for den foreslåtte utarmingen av distrikter, som øker risikoen på vegene. Dersom de som regjerer i fylkestinget støtter dette, må de informere velgerne. Hva skjer samtidig med drivstoffbruk og fylkeskommunens klimatenkning i dette budsjettbildet, enten det er forsøpling av bilbatterier etter hvert, eller økt utslipp fra drivstoff? Gjør sentraliseringsforslaget noen som helst bedring i samferdselsbildet, eller med klimaretningen? En hører at fylkeskommunene må betale for oppløsningen av fylker også. Regjeringen har tatt dette valget med å belaste fylkeskommuner med disse utgiftene i tillegg.

Fylkestingets og Aps representant Bjørn Jarle Rødberg Larsen var den som foreslo å gi bort en god slump penger til en yrkesgruppe – tannlegene, for å få de til å bli en stund i distriktene. Hva da med andre yrkesgrupper som har omstilt seg gang på gang på gang – den «slitasjen», er ikke den verdt noe? Er det slik Ap støtter opp om vanlige folk, – folk på gulvet?

Fylkestinget kan heller fjerne de 75 000 ekstra til yrkesgruppen tannlege for å ikke gjøre noen ting, annet enn frivillig å ha søkt en stilling!

Ap og Sp som nå også regjerer i dette landet, går konkret og synlig i bresjen med virkelig å sentralisere – hvis de støtter forslaget med å slå sammen tannklinikker og skoler. Jo da, da viser de to partiene sitt sanne jeg.