Gå til sidens hovedinnhold

Bygdene i Nordre Ringsaker – Når den feite dama synger

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ikke over før den feite dama synger, blir det sagt. Uttrykket henspiller på den fyldige operadivaens siste svanesang og forestillingens ubestridte klimaks. Vel folkens, nå varmer hun opp! Atter en gang er skolene i Nordre Ringsaker satt i spill og vi står foran et dramatisk utfall for de berørte bygdene. Utvalget for oppvekst skal gi sin innstilling til formannskapet for videre politisk behandling før det gjøres endelig vedtak i kommunestyret. Bygdefolket har mobilisert og utvalget gjorde det eneste rette ved å utsette saken til september.

Utredningen fra Rådmannen er kritisert for å være svært mangelfull og lite nyansert. Når saken i tillegg blir framskyndet for en raskest mulig politisk behandling så stinker det av bakteppet i Brumunddal. For denne prosessen virker ikke særlig åpen eller demokratisk for oss som er berørt. Rådmannen og den politiske makten i kommunen framstår i praksis som en enhet, med penn og sverd i samme hånd. Etter mange år med betydelige investeringer av våre skattepenger forventes gevinster i form av økt tilbud- og tjenesteutvikling. Også til oss på bygda. Da er det et paradoks at kommunen har en egen byutvikler, men ingen bygdeutvikler.

Våre «levende og bærekraftige bygder» lever i beste velgående til tross for manglende investeringsvilje. For vi har ingen trapp ned i mjøsa, skibladnerbrygge, bassenger eller lekeparker. Men vi har innsats, samhold og identitet som definerte bygder. Ballbinger, lekeapparater, badeplasser ... ja, til og med gang- og sykkelveger har vi utviklet gjennom dugnadsinnsats. Vi har lyktes med å skape gode forhold selv, men skal det være slik?

Administrasjonen skal nå utforme en konsekvensutredning for bygdesamfunnene i Nordre Ringsaker ved eventuelle skolenedleggelser. Det politiske flertallet ønsker sentralisering og argumenterer om at det er til vårt eget beste. Sentralt i forhold til hva, og for det beste til hvem?

Dagens boligmarkedet viser rask omsetning av eneboliger, også på bygdene. Til sammenligning er det bygget tilnærmet 150 nye leiligheter i Brumunddal og omegn som ikke er solgt. Lokale utbyggere møter lite samarbeidsvilje fra kommunen for å sette opp flere eneboliger til barnefamilier som ønsker å bosette seg på bygdene. Når det er sagt så er jeg tilhenger av all utvikling, også i byene. Vi skal ikke måtte velge det ene foran det andre i en så demografisk rik kommune. Men hvorfor finnes det ingen strategi eller vilje til å satse på vekst i bygdene?

Jeg tør påstå at ingen skole i Ringsaker har blitt så ofte foreslått nedlagt som Fagernes skole i Næroset. Alle argumenter som nå brukes av Rådmannen for å fremme forslag til nedleggelse, er en direkte årsak av den manglende investeringsviljen. Som at vi for eksempel ikke fikk fast skole, men et midlertidig bygg med leieavtale. Den samme skolen er for øvrig satt opp med eget sløydrom, men det står tomt. Våre barn har aldri fått tilgang til hammer, spiker og planker på grunn av manglende økonomiske ressurser. Etter initiativ fra FAU og rause lokale bedrifter, har elevene selv snekret en ny gapahuk sammen med søsken, foreldre og besteforeldre. Fint alt vi får til, men skal det være slik?

Situasjonen oppleves blodig urettferdig og forstemmende lite demokratisk. Det hele framstår som en strategisk plan for avvikling med et politisk bakteppe der utfallet allerede er konkludert.

Det er på tide at bygdefolket reiser seg og krever mer av våre politikere. For vi opplever ikke utvikling, men avvikling med den politikken som føres i dag. Politikerforakten i bygdene er sterkt tiltakende, og tilliten fra velgerne er tynn. Husk på det, bygdefolket i Nordre Ringsaker, vær kritisk til hvem som får din stemme ved neste kommunevalg. Om bygdene skal ha en videre framtid må den politiske maktbalansen åpenbart utjevnes. For vi kan ikke være bekjent med en slik maktarroganse eller urettferdig behandling som vi nå opplever.

Det er ikke over før den feite dama synger. Neste gang synger hun for våre folkevalgte.

«Politikere må en gang lære at de er ikke våre herrer. De må være klar over at hver eneste dag når de våkner, hver eneste kveld de går og legger seg, at de er våre tjenere. De er folkets tjenere. De skal stå i giv akt. For oss.» (Sitat Giganten, Erik Bye 2005)