17. mai og Fredrikke Qvam

Av
DEL

LeserbrevFredrikke Qvam f. 1843 var den som kjempet fram at også kvinner skulle få gå i 17. mai-toget i Kristiania. Det var i 1889 at åtte kvinner deriblant datteren til Fredrikke gikk i 17. mai-toget under fanen til Kristiania Arbeiderforening. Det var også første året at jentene fikk være med i barnetoget. Det var i 1870 at det første barnetoget gikk til slottet, men det var bare for gutter. Fredrikke Marie Qvam var vokst opp på aristokratiske Bye gård ved Steinkjer. Barna hadde egen lærer, og Fredrikke forelsket seg i læreren sin som 15 åring. De ble hemmelig forlovet. Han tok videre utdannelse i jusstudier, og det var hennes store sorg at hun fordi hun var kvinne ikke hadde tilgang til studier. Det var kanskje en av grunnene til at hun sent i livet gikk inn i politikken for å løfte kvinnesaker fram. Disse to giftet seg, og for å kunne få noe å si i det norske samfunnet, måtte han være gårdeier. De kjøpte Gjævran gård ved Steinkjer. Ole Anton Qvam ble stortingsmann og tilbrakte mye tid i Kristiania, så det ble ansvarsfulle og krevende år for Fredrikke som husfrue på denne gården. Av fem barn som hun fikk, døde to, muligens tre i tuberkulose, bare ett barn overlevde. Men så i 1881 da hun var i femtiårene, forpaktet de bort Gjævran og kunne bosette seg i Kristiania. Fredrikke ønsket å kjempe for kvinners rettigheter i samfunnet og fikk stor hjelp av sin mann. Det gjaldt adgang til å drive handel, adgang til arv, til å inneha stillinger, og i noen grad til utdannelse. Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, og Fredrikke kom med i styret fra året -87/-88. Kvinners stemmerett var det også viktig å arbeide for. Som vi vet ble det ikke flertall for dette i Stortinget før 1913. Men Fredrikkes hovedverk ble vel Norske Kvinners Sanitetsforening som hun stiftet. Formålet var å spre kunnskap mot smitte og hygieniske tiltak utover i landet, yte hjelp til syke og sårede i krig, samt få i gang sykepleierutdannelse for kvinner av alle klasser. Det første kullet her kom i sving på Rikshospitalet i 1898. Det var spesielt arbeid mot tuberkelbasillen som gjorde mange syke på den tid som opptok henne. Da Ole Anton ble utnevnt som statsminister i Stockholm i forbindelse med utskiftinger i Venstreregjeringen 1902-1903, ble Fredrikke Norsk statsministerfrue der en tid før kong Håkon overtok som konge i Norge. Da Fredrikke døde i 1938- 95 år gammel, hadde Norske Kvinners Sanitetsforening vel 100 000 medlemmer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags