Det handler ikke om fasadepynting

Strandparken: Slik ser konsulentene for seg det nye serveringsområdet ved pumpehusene – dersom kommunestyret sier ja. Fasadepynting og fjas, sier noen. Det er jeg sterkt uenig i.

Strandparken: Slik ser konsulentene for seg det nye serveringsområdet ved pumpehusene – dersom kommunestyret sier ja. Fasadepynting og fjas, sier noen. Det er jeg sterkt uenig i.

DEL

Bae på lørdagJeg ombestemte meg i siste liten. Faktisk så seint som da jeg satte meg ned ved pc-en for å skrive denne kommentaren.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive litt om Ringsakers satsing på skolen, alternativt – og langt mer negativt – om situasjonen innen psykiatrien, med korridorpasienter og nedlegging av sengeplasser som bakteppe.

Men slik ble det ikke. For denne uka har jeg fulgt ganske godt med på diskusjonen omkring kommunens pengebruk på Strandsaga i Brumunddal, og ikke minst: rådmann Jørn Strands forslag om ytterligere pengebruk det kommende året.

Diskusjonen har vært ganske opphetet, ikke minst på sosiale medier. Der har også kraftuttrykkene haglet, rettet både mot kommunens administrasjon og mot våre politikere.

Det vil si: Det siste er litt unyansert. For det er flertallspartiet, Arbeiderpartiet, som får de største dosene med pepper.

Det stormen raser om er for så vidt ikke Strandparken i seg sjøl, men de 27 millioner kronene rådmannen foreslår å bruke på opprustingen av området rundt pumpehusene, inkludert et serveringsområde, og de ni millionene han ønsker å bruke på strandlinja mellom pumpehusene og den nye bustranda.

Dette er en pengebruk som ikke minst har fått Ringsaklistas Helge Vestheim til å finne fram storslegga.

En liten parentes i den sammenhengen: For oss som er interessert i politikk er det en aldri så liten morsomhet å finne i de politiske signalene som er kommet etter at budsjettforslaget ble lagt fram. Går Arbeiderpartiet for forslaget, og alle solemerker peker jo mot det, er flertallet sikret. Men sannsynligvis får de støtte av partiets selverklærte hovedmotstander, Høyre, mens tidligere samarbeidspartnere som Senterpartiet kommer til å si nei.

Men det er et sidesprang.

Bare for å slå det fast med en gang, slik at de av dere som måtte lese dette skal vite hvor dere har meg, og dermed kan vurdere mine argumenter i lys av det: Jeg synes hele Strandparken er et praktfullt prosjekt. Jeg er også varm tilhenger av at prosjekter man har satt i gang, blir fullført.

Så kan man sjølsagt diskutere enkelte innslag, og de medfølgende prislappene. Trenger man virkelig å bruke 27 millioner kroner over to år for å ruste opp serveringsområdet og pumpehusene? Og ni millioner kroner til strandlinja, med trappeformet nedstigning til vannflata?

Det er gode og relevante spørsmål, som man kan ha forskjellige meninger om.

Det jeg imidlertid reagerer litt på, og som gjorde at jeg ombestemte meg i valget av tema for dagens kronikk, er en del av argumentasjonen som er fremmet mot dette forslaget.

En ting er forskjellen på investeringsmidler og driftsmidler. De pengene som brukes på å ruste opp Strandparken er ikke penger som kan brukes på å styrke eldreomsorgen. For man låner ikke penger for å finansiere drift. Så veldig mange sykehjemsplasser eller klasserom får man heller ikke bygd for denne summen.

Men investeringer trengs i eldreomsorgen, er motargumentet – og det er helt korrekt. Og investeringer til denne sektoren ligger da også i forslaget, Så langt foreslås det 325 millioner kroner til nytt sykehjem i Moelv.

Riktignok foreslår rådmannen bare en million i 2019. Men det har sin gode forklaring. Det er ikke bare å sette i gang bygging av et sykehjem. Det må faktisk planlegges grundig. Ikke minst må utbyggingen ta hensyn til befolkningsutviklingen, og til utviklingen innen omsorgsteknologien. I dag har Ringsaker flere institusjonsplasser til disposisjon innen eldreomsorgen enn landsgjennomsnittet, sjølsagt i forhold til folketallet. Kommunen bruker også mer penger på sine institusjoner enn nabokommunene våre.

Skal det fortsette slik? Skal man klare å oppfylle det uttrykte målet om at flere skal kunne bli boende hjemme lengre? Hvordan skal i så tilfelle det gjøres?

Dette er spørsmål som også vil ha betydning for hvordan det nye sykehjemmet skal utformes og hva det skal inneholde. Der har kommunen hentet inn sterke samarbeidspartnere, både Husbanken og NHOs leverandørutviklingsprogram for å få hjelp i planleggingen.

Så var det ungdomsskolene, da. Der er det også store investeringsbehov. Det har gått mange, mange år siden en tidligere rektor ved Nes ungdomsskole sa til meg at naturen var i ferd med å ta over skolen igjen.

Men nå er vi lovd en ny politisk runde i 2019, som skal ende opp med en plan for den videre skoleutbyggingen.

Sist vi hadde en slik runde, ble fore skoler prioritert. Den siste av disse fire, Stavsberg, er under bygging, og Fagernes skole «snek» seg innimellom, rett og slett fordi den gamle skolen begynte å falle fra hverandre.

Drøyt 10 år har det altså tatt å bygge de fire prioriterte skolene, samt Fagernes.

I løpet av neste år vil vi få en plan for hva som skal skje videre, og da vil det formodentlig også bli sagt noe om finansiering. Men å sette av penger nå, før man vet hva som skal bygges, og til hvilken pris, er en vanskelig øvelse som jeg tviler på at politikerne vil gå inn på.

Og der er vi fremme ved noe som er et hovedpunkt for meg: Rådmannen – og det som sannsynligvis blir et politisk flertall i desember – ønsker å ferdigstille Strandsagområdet.

Da har man skapt en perle som vil gi ringvirkninger, ikke minst i form av økt trivsel for oss som faktisk bor i Ringsaker. For – og det er viktig å ha klart for seg: Strandsagområdet er ikke et tiltak i og for Brumunddal. Det er et aktivitetsområde for hele kommunen og – faktisk – langt ut over Ringsakers grenser også. Det har vi allerede sett tydelig. Folk kommer langvegsfra for å benytte seg av området.

Man kan som sagt mene mye om prislappen og det enkelte elementet. Men å avskrive Strandparken som fasadepynting og fjas, slik enkelte kaller det, er – med respekt og melde – tøv. Parken og området har en hensikt og fyller et formål.

Når alt dette er sagt, og jeg ganske så tydelig har tilkjennegitt min mening, vil jeg skynde meg å legge til at det er et diskuterbart standpunkt. Jeg har full respekt for dem som mener at dette blir for dyrt, og at pengene bør brukes på andre formål.

Men slik vil det alltid være. Politiske og økonomiske prioriteringer både kan og skal diskuteres. Det er det som kalles demokrati.

Til slutt vil jeg bare si: Mennesket lever som kjent ikke av brød alene. Vi trenger litt sirkus også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags