«Det største spillet»

Av
DEL

Leserbrev
Det ble «Månedens Bok i 1986». Den er skrevet av Per Hansson og forteller om det å spille en dobbeltrolle under vanskelige og farlige omstendigheter. I anledning 75 år med fred, er det fortsatt mange som har minner fra krigens dager. Det å måtte spille forræderens rolle for å løse oppgaver for den allierte etterretningstjenesten, skulle en tro ville være en byrde så stor at den var vanskelig å bære.

Boka forteller om en ung gårdbruker fra Flekkefjord ved navn Gunnvald Tomstad. Han hadde radio og sender på loftet sitt, og fikk god kontakt med London. Etter hvert ble han medlem av Nasjonal samling, og han ble Gestapos fortrolige så lenge det varte. Men det gikk jo galt til slutt. Da dette dobbeltspillet ikke kunne drives lenger, ble han jaget av fiender over hele Sør-Norge. Han kom til slutt over til England og ble der utnevnt til løytnant.

Boka forteller om en uforglemmelig samtale med Kong Håkon. Rørende er det han forteller om moren sin. Hun måtte jo også bære denne skammen med en sønn som «tilhørte fienden». Han hadde sett morens ansikt og øyne som fortalte om gråt hver natt, og ville ikke at hun skulle lide mer. «Noen må betale for friheten», sa han da han fortalte moren om dobbeltheten. Nå ble det plutselig å skjønne enkelte ting hun hadde grublet på. Den merkelige tikkingen på loftet var heller ikke noe mysterium lenger. Hun lærte seg å si: «Han er ikke min sønn lenger», og fikk vel noe respekt igjen for det.

Jeg anbefaler boka, men den ble litt for spennende for meg, synes jeg. Hyggelig er det å vite at det gikk bra til slutt og at han fikk giftet seg med kjæresten, en kurer han hadde som også fikk rømt til Sverige. Forfatteren Per Hansson døde før boka var ferdig, og ble fullført av Johan O. Jensen i 1983 med tittelen «Den farlige våren».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags