Dyreplageri på utmarksbeite

Av
DEL

LeserbrevMange rovdyrvenner mener at å slippe sau på utmarksbeite, er dyreplageri. Sist ute var Berit Helberg i HA mandag 13.7.

En hovedtese hos henne er at å slippe sau på utmarksbeite er dyreplageri, uavhengig av rovdyr. Hun bruker offisielle tall som viser at mellom 100.000 og 130.000 sau går tapt hvert år. Av disse blir mellom 17.000 og 22.000 tatt av rovdyr. Ifølge disse tallene skulle rundt 100.000 sau gå tapt av andre årsaker enn rovdyr. Dermed framstår det å slippe sau på utmarksbeite som dyremishandling.

Det er en stor og viktig hake ved denne framstillingen. Nemlig at antall dyr tapt som følge av rovdyr er det antallet som kan påvises er tatt av rovdyr. De må altså finnes og vurderes. Erfaringen fra oss som drev med sau i Ringsaker i perioden 1975 – 1990 er at rovdyr har en langt større betydning for tapet. Selv hadde jeg et tap på beite i denne perioden på 0,67 prosent.

Jeg husker ikke nøyaktige tapstall for saubeitelaget, men mener det lå på maks 2 – 3 prosent. Av dette må en regne med at en del dyr ble tatt av rovdyr som gaupe og rev i vårt område. Med dagens antall sau på beite skulle det tilsvare et tap på landsbasis på mellom 50.000 og 70.000 dyr før bjørn og ulv kom inn i bildet. Når da samlet tap er på mellom 100.000 og 130.000 dyr, betyr det at antall sau tapt til disse dyra må være et sted mellom 30.000 og 70.000, eller bortimot halvparten av alle tap.

De saueskjellettene som finnes i utmarka kan stamme både fra rovdyrskader og andre skader. Ingen rovdyr eter sauen med hud og hår. Bjørnen tar gjerne bare juret til søyene! I min tid som saueeier opplevde vi at en enslig ulv drepte 25 lam som var vel en måned gamle. Ulven tok strupen og drakk blodet. Lite kjøtt ble spist. Kadavre lå spredt over et stort område. Når vi finner beingrinder, er det i stor grad korp, rev og mus som har stått for oppryddinga.

I tapstallene på utmarksbeite ligger også de sauene og lammene som blir nødslaktet fordi en under tilsyn finner dyr som lider av skade eller sykdom. Det gjelder både rovdyrskader og andre skader.

En god løsning på problemet med tap på utmarksbeite kunne være gjeting/tilsyn. Men ingen tør vel regne på hvor mye det ville koste å gjete 2,3 millioner sau, og hva prisen da ville vært for sauekjøttet?

Tap ved sykdom og skader ville en også få på hjemmebeite. Og ingen vil vel for alvor mene at det er riktig å bruke dyrket mark til beite når beitet finnes rett utafor gjerdet, enten på garden eller på setra?

Det er bra at rovdyrforkjemperne har omsorg for husdyra våre. Det er bare litt rart at det føles helt greit at ville dyr omkommer i naturen, av sykdom, skader, og ikke minst, ved rovdyrangrep. De dyra som skytes under jakt har mye mindre lidelse enn de som tas av rovdyr eller dør av sykdom, skade og alderdom. Vi mennesker kan godt gjøre jobben rovdyra har gjort med å skape artsbalanse i forhold til artene som er byttedyr for bjørn og ulv. I en verden der mat blir mangelvare, er det god naturforvaltning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags