Et bedre levemiljø for grisene trengs nå

Av
DEL

LeserbrevFor kort tid siden ble Norun Haugens dokumentar om norsk svinenæring, «Griseindustriens hemmeligheter», vist på svensk fjernsyn. Reaksjonene var sterke. «Om dette norske dyrehelvete er verdens beste, er nok alt håp ute», skrev en av Sveriges TV-journalister, Johan Craneman. Han beskriver også at sjangeren går fra å være en dokumentar til å framstå som en skrekkfilm.

Norun Haugen selv mener vi egentlig har en god dyrevelferdslov på papiret. Hun skriver: «Vi har en veldig god dyrevelferdslov, men forskriftene som spesifiserer hvordan de ulike produksjonsdyrene i landbruket skal behandles, er altfor dårlige. Dyrevelferdsloven §23 sier at dyr skal holdes i et miljø som ivaretar deres artstypiske og individuelle behov, gi mulighet til bevegelse og bidra til trivsel. Likevel tillater forskrift om hold av svin, at griser holdes i stimulifattige og trange betongbinger. Dette dårlige levemiljøet fører til tvangsatferd, skuldersår på purker og beinlidelser.
Årsaken til dette gapet mellom lov og forskrift/praksis, er at forskriften først og fremst er tilpasset næringshensyn, mens Dyrevelferdsloven representerer samfunnets kollektive moral ovenfor dyr.»|
Så selv i lovlige besetninger brytes dyrevelferdsloven.
I Ringsaker er det bare en bonde som legger til rette for utegang for gris. Alle andre griser lever innendørs i betongbinger, og dette medfører problemene som er skissert i følgende fire punkter:
Griser er aktive dyr med et stort behov for å rote med trynet i jorden. I svinenæringen lever de i betongbinger. Bruken av strø og rotemateriale er ikke tilstrekkelig for å dekke grisens artstypiske behov.
Forskriftene om hold av svin §8, krever bare at bingene skal være store nok til at alle grisene kan ligge samtidig. En slaktegris på 85 kg har dermed bare krav på 0,65 kvadratmeter med plass. Det stimulifattige miljøet og den trange plassen fører til stereotypisk atferd, som tygging på inventar, veiving med hodet, svelging av luft og overdreven bruk av drikkekarene i bingen.
Halebiting er et stort problem i svinenæringen, og det kommer som en følge av langvarig frustrasjon på grunn av levemiljøet. Bogsår på purkene likedan. Dette er et resultat av hardt underlag kombinert med intensiv avl.
Den intensive smågrisproduksjonen fører til at purkene presses lengre enn det kroppene deres tåler. De føder unaturlig mange grisunger, og i snitt dør tre grisunger før første levemåned. Dette skyldes at Norsvin, norske svinebønders organisasjon, har avlet på store kull.
Det ser heldigvis ut som Norsvin har forstått at svinenæringen må gjøre drastiske endringer for å forbedre levemiljøet til den norske grisen, og for å gjenopprette tilliten til den norske forbrukeren. Nylig applauderte Dyrevernalliansen Norsvins initiativ til å holde kurs om hold av utegris. Kurset var fulltegnet med lang venteliste.
Dette viser at næringen selv ønsker å bedre levemiljøet til grisene. Nå må de få hjelp og støtte fra politisk hold.
Koronakrisen viser med all tydelighet at vi trenger norsk landbruk. Selv om vi i størst mulig grad ønsker legge til rette for økt planteproduksjon, vil vi samtidig ha et landbruk der kjøttproduksjonen skjer i tråd med intensjonene i dyrevelferdsloven- som i praksis betyr at grisen må få mulighet til et liv både ute og inne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags