Hvor går vi etter Korona-krisen i Innlandet?

Magne Sørby

Magne Sørby Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet har skjedd mye siden 12. mars hvor vi gikk inn i en stor nedstengning av Norge. Hver og en av oss har blitt rammet på forskjellig vis og vi skal være glade for at vi så langt har kommet oss rimelig godt ut av det i forhold til andre land. Likevel vil ikke alle oppleve at alt blir som før. For noen bransjer vil det ta lengre tid å normalisere seg som for eksempel deler av industrien, turistnæringen og kultur.

Noen vil varig merke forskjell for eksempel der hvor netthandel tar over som et alternativ og innenfor konferanse/møteaktivitet.
Jeg mener at vi må i større grad vri hodene våre mot jobbskaping, uansett temperatur i økonomien. Når en ser at befolkningsveksten i Norge siden 2007 er på 19 %, i Oslo på 34 %, Hordaland på 20 % og i Hedmark kun på ca. 5 %, så må vi forstå hvorfor. Folk bor eller flytter dit hvor de attraktive mulighetene finnes. Vi har en fantastisk god mulighet ut ifra beliggenhet geografisk.

Vi må nå se mulighetene. Hva med innenfor helse? Vi får et nytt storsykehus. Dette vil i seg selv tiltrekke seg mange nye spesialstillinger, men hva med alt rundt? Hvorfor ikke tenke litt større? Vi må få på plass universitetsstatus på Høgskolen i innlandet. Få på plass gode forskningsmiljøer rundt helse. Skape forskningsparker. Når forskning og utvikling fungerer vil dette skape god grobunn for ny helseindustri. Vi kan klare å oppnå dette, men det krever god ledelse og kapital. Danmark har klart det med eks Novo Nordisk og Novozymes.

Vi må utvikle turistnæringen videre, sommer som vinter. Det er en stor trend nå at turister ønsker å sykle, med elsykkel i fjellet. Vi må videreutvikle bredden i Norge som et opplevelsesland. Dertil kommer innkvartering som en opplevelse sammen med det kulinariske.
Det jobbes med oppdrett av ørret og røye i lukkede anlegg innenlands. Jeg håper virkelig at de lykkes. Dette kan skape mange nye arbeidsplasser og tenk hvis vi klarer å ta en del av videreforedlingen også.

Treforedling har fortsatt store muligheter til å utvikle seg. Vi ser nå tre som et alternativt byggmateriale i større bygg. Det skjer nå mye på forskning rundt tre. Borregaard og utviklingen av lignin er en suksesshistorie, men det er et bredt spekter av muligheter for Innlandet med stor produksjon av trevirke. Det forskes i dag på alt fra cellulose som erstatning for plast og som innsatsfaktor i kraftforproduksjon til dyr.

Landbruket er viktig for Innlandet, og er i en stor utvikling, enten man vil eller ikke. Landbruket må utvikles videre som en bransje med lite bruk av antibiotika og øke fokuset inn mot merkevarebygging for å overleve i framtiden.

Det er viktig å fortsette arbeidet med utbygging av veg og jernbane. Varene skal nå fram, raskt og billig for å være konkurransedyktig. Derfor er det hyggelig å se at det i Nasjonal Transportplan satses videre, selv om noen av oss ikke synes det går fort nok.
Jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre nasjonalt er å omdefinere en «liten» del av Petroleumsfondet Utland. Hva om vi i framtiden investerer 100, 300 eller kanskje 500 mrd. kroner av de 10.400 mrd. vi har tilgjengelig inn i et nytt fond for innovasjon og utvikling av nye bransjer eller utvikling av eksisterende? Vi bør konstruere en ny institusjon for å skape nye muligheter for framtiden. Der må fokuseres på samspillet mellom jobbskaping, tilgjengelig kapital, forskning og utvikling, assistanse i tidligfase prosjekter og tenke langsiktig. Jeg tror det er rom for å gjøre dette nå uten at det for eksempel skaper inflasjon i økonomien.
Gjennom dette og mye mer må vi øke profesjonaliteten i måten vi møter framtiden på. Flere jobber og muligheter i Innlandet øker attraktiviteten med å bo her. Flere jobber skaper mer skatteinngang til kommunene som igjen sikrer mulighetene til velferd og gode oppvekstmuligheter for barna våre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags