Hvorfor blir Eldreråd marginalisert?

Av
DEL

LeserbrevEn spørreundersøkelse fra Sentio Research fra mai 2020, viser at kun 18 % av eldrerådene er blitt tatt med på råd under koronapandemien. På spørsmålet «Har eldrerådet i din kommune blitt tatt med på råd i forbindelse med koronapandemien?», svarte kun 18 % ja. 51 % svarte nei, mens 31 % svarte vet ikke.

Kommuneloven av 2019 tok inn en ny lov med bestemmelser at etablering av Eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse, og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom i kommuner og fylker ble lovbestemt (§ 5-12). Dermed er disse utvalgene blitt lovpålagt folkevalgte organ, og har lovmessig rett til å uttale seg i alle saker som berører nevnte grupper.

Årsaken til at nevnte grupper har fått egne råd i vårt demokrati, er at nevnte grupper generelt er kraftig underrepresentert i altfor mange styrer, råd og utvalg i samfunnet. Dermed er det oppstått et demokratisk underskudd. Rådene har dermed en viktig funksjon for å ivareta nevnte gruppers interesser ovenfor valgte beslutningsorgan.

Hva så når saker blir behandlet i kommuner og fylker uten involvering av nevnte råd i saker som berører deres kompetanseområde? Er vedtakene da gyldige?
Det er i hvert fall grunnlag for påstand om at manglende involvering pr. definisjon er lovstridig etter kommuneloven, og kan virke diskriminerende.

Det er få sanksjonsmuligheter, men det er åpenbart at rådene har en rett til å kreve en ny saksbehandling på hver av de sakene de ikke har fått uttale seg om/ vært delaktig i – siden rådene har en «lovmessige rett» til å bli hørt.

Når det gjelder koronapandemien, må det erkjennes at det finnes fungerende eldreråd som selv ikke har satt opp koronasaken formelt som punkt på sakskartet, og/ eller at det blir fattet konkrete vedtak i protokollene. Samtidig som at eksempelvis Lillehammer kommune, en periode etter koronautbruddet, valgte å legge ned sine råd og utvalg. Slik skal det ikke være.

For å illustrere hvilken ubalanse det er i vårt demokrati og eldre, kan nevnes en undersøkelse fra 2015, som viser at kun 1,7 % av kildene som uttaler seg i norske nyhetsmedier er over 67 år. Det illustrerer hvilken underkommunikasjon samfunnet opplever hva angår eldre, og som sikkert også gjelder tilsvarende for blant annet funksjonshemmede og unge.

Det skal i nær framtid nomineres kandidater på Stortingsvalglister fra 2021. Det er mer viktig enn noen gang å få valgt inn representanter som markant framhever de eldre sin sak på Stortinget. Med det stadig økende antall eldre i samfunnet, er det naturlig at det må gjenspeiles på valglistene. Nominasjonskomiteene rundt om i landet har en jobb å gjøre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags