Hvorfor evaluere pensjonsreformen når fasiten er gitt?

Av
DEL

LeserbrevStatsminister Erna Solberg (Høyre) har nedsatt et utvalg for å evaluere pensjonsreformen, hvor følgende punkter skal gjennomgås;

• Pensjonssystemet og insentiver til arbeid
• Økonomisk og sosial bærekraft
• Aldersgrensene i folketrygden
• Levealdersjustering

Men hva er hensikten med en evaluering når fasiten synes å være gitt av statsministeren selv?

Først reagerer jeg sterkt på sammensetningen av det nedsatte utvalget. Det består ene og alene av personer med akademisk bakgrunn. Sikkert dyktige folk, men sett ut fra et demokratiperspektiv er det helt uakseptabelt at bare vinnerne i pensjonsforliket fra 2011 er representert.
Personer fra arbeidslivet, partene i arbeidslivet, og ungdom (de som skal arve pensjonssystemet) – er ikke representert. Disse gruppene henvises til et underordnet råd. Dette er ikke annet enn et udemokratisk klassesamfunn satt i system!

«Vår felles utfordring er at dagens velferdsstat ikke er bærekraftig over tid» er Erna Solbergs konklusjon.
Det er ganske åpenbart at velferdsstaten får finansielle utfordringer, så lenge Erna Solberg ikke tar grep i forhold til pengene som urettmessig renner ut. Skatte- og avgiftslettelse for noen få, skatteflukt/ skatteunndragelser/ skatteplanlegging, salg (privatisering) av lønnsomme offentlige virksomheter og verdier – er blant forholdene som åpenbart svekker vår felles velferdsstat.

Politiforum opplyser at den økonomiske kriminaliteten utgjør om lag 145 milliarder kroner i året, og Norge taper om lag 10 milliarder kroner årlig til skatteparadis, ifølge boka til Marianne Marthinsen og Maria Walberg.

Statsminister Erna Solberg uttaler at hovedprinsippene i pensjonsforliket skal ligge fast.
Det vil si at den gjeldende usolidariske pensjonsreformen, som er laget av og for høyt lønnede, og de som statistisk lever lenger enn arbeidstakere i sliteryrker – skal fortsette som før. Dette for å bevare det «brede pensjonsforliket på Stortinget» ifølge Erna Solberg.

I Stortingsvedtaket fra 2011 er det en sikringsbestemmelse som skal hindre underregulering, sitat: «Pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette sikter mot at pensjonene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten».
Det betyr at i år hvor lønnsveksten er svak og prisveksten høy, skal regjeringen gå inn med kompenserende tiltak som sikrer at trygdede får minst et såkalt nulloppgjør. Hvorfor følges ikke dette prinsippet opp?

Det er årsaken til de voksende økte forskjeller blant pensjonister, ved siden av at syke og uføre straffes fordi de ikke evner å leve opp til pensjonsreformens idealer.

Vi har åpenbart fått et utvalg med feil sammensetning og mandat!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags