«Ikke tving meg til å flytte»

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den siste måneden har vært hektisk. Mange av oss har kjempet en innbitt kamp, først og fremst for å få fram vårt budskap, som vi føler har vært bagatelisert og underkommunisert. Vi, og mange med oss, vet at med dårlige og tungvinte løsninger for skolegangen til våre barn, vil føre til mindre tilflytning og fraflytning. Enkelte politikere lener seg på personlige meninger om at store skoler er bedre, men så vet mange av oss som jobber med og har studert dette, at den konklusjonen er feil. Så vi har kjempet, argumentert og forsøkt å vise hvor mange vi er.

Noe av det fine med denne tiden er alle de menneskene som har vært samlet, kommunisert og vært engasjerte sammen. Men noe som har vært sterkt underkommunisert, er alle de skjebnene som ligger i potten. Alle familiene som vil måtte endre livet sitt, som en konsekvens av dette budsjettforslaget. Så hva passer vel bedre, på en slik viktig dag, å heve noen fram i lyset.

En alenemor, med to barn og bosatt helt nord i kommunen er fortvilet. «Vi kunne ikke hatt det bedre enn vi har her, skjønner de ikke at de tvinger oss til å flytte?» Hun jobber på Lillehammer, har ett barn som er skolestarter og ett barn i barnehagen. Hun jobber, som mange av oss andre, fra 8 til 16. Hun rekker så vidt å levere på morgenen, men ved henting går det ikke. Og det eldste barnet, selv om det fint klarer å ta buss, kan ikke være hjemme alene i 2 timer uten mammaen sin. «Hvorfor skjønner dem ikke at vi ikke kjører mot Moelven hver dag, jeg har ikke vært der på over ett år. Vi har jo alle tjenestene våre på Lillehammer vi».

«Det mest fortvilende med alt er at de kommuniserer at skolen vår ikke er bra. At vi ikke er gode nok, at vi ikke utvikler oss. De har tydeligvis aldri jobbet i skole, hvordan skal jeg få sagt fra at dette er feil?» Læreren er fortvilet. Med god grunn. De ansatte på skolen har mer enn nok utdanning. Det pedagogiske miljøet er mer enn stort nok, de kan samarbeide på tvers av skoler i tillegg. Det er ikke noe forskning som tilsier at skolestørrelsen er feil. Og elevene som framheves som taperne, fordi det er lettere å se dem på en stor skole. «Har du hørt slikt tull? Jeg har jobbet på stor skole jeg. Er det et sted det er lett å stikke seg bort, så er det jo der.» Det er plusser og minuser med alt som er, men så lenge ikke noe utkrystalliserer seg, så går det nok i balanse og egner seg dårlig som et argument. «Nå har innbyggerne i hvert fall et mangfold å velge i, jeg er redd mange flytter ut av kommunen om dette blir virkelig».

Det finnes så mange mennesker, så mange skjebner. I hver bil, på hver traktor, satt det opptil flere av dem på lørdag. Ulike historier og motivasjon til tross, de hadde felles mål. De vil vise hvor mye dette betyr, hvor mye de vil beholde det. Til verden, til de folkevalgte som skal være folkets talerør. For folket på bygda skal ses for det de er, akkurat som alle samfunnsgrupper. Og det er kanskje slik at en park fører til enorm tilflytning, men det er også sånn at for småbarnsforeldre er skole og barnehage såpass viktig at det fører til tilflytning, og dermed fraflytning. Og da må man finne ut om investeringer står i stil til hva det fører til. Vi mener vi er verdt de millionene, vi er sikre på at kommunen taper mer enn det i inntekter om de legger ned. Vi vet at skolen er og kan være bra, ja veldig bra også, om det legges til rette for det.

Det er mange skjebner som ikke blir nevnt. Bedriftseiere som drifter Sjusjøen for kommunen. Bønder som leverer både inntekter og mat. Barnefamilier som kanskje ikke flytter et annet sted i Ringsaker, men til Lillehammer. Disse menneskene vil vi ha i kommunen. Disse menneskene vil vi ha på bygda! Hør på dem!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags