Kjære Nordre Ringsaker – og Ringsaker kommunestyre

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg føler på en sterk sorg og oppgitthet over hva kommunen ser ut til å gjøre i Nordre Ringsaker. Jeg har bodd i Åsmarka i 30 år. Jeg har vært lærer på Åsen skole i 5 år og på Fagernes skole i 6,5 år. Jeg har vært rektor på Fagernes skole i ca. 20 år, og samtid og på Åsen skole i ca. 1,5 år, det samme på Fossen skole. Jeg har hatt 4 barn på Åsen skole. – Med denne oppramsingen sier jeg litt om at jeg har kjent skoleforholdene i Nordre Ringsaker ganske godt over lang tid. Og jeg er glad i Nordre Ringsaker, selv om jeg nå er bosatt sør i kommunen.

I min tid som ansatt ved Fagernes skole (1979–2006) varierte elevtallet fra 129 til 69. Det laveste elevtallet var i 1986. Siden lå det i mange år mellom 85 og 105. Poenget er at i de mindre kretsene varierer elevtallet en god del i perioder. Dagens elevtall og de siste års fødselstall gir en prognose, men relativt kort i tid. Derfor må en ikke se seg blind på dagens elevtall i noen av skolene. Om det skal skje en økning, beror blant annet på om kommunen er interessert i å bidra til utvikling av bygdene våre, ikke bare byen(e).

Jeg ser at de som ivrer mest for nedleggelse av flest mulig skoler, bruker «elevenes beste» som et slags kronargument, selv om forskningen ikke på noen måte er entydig mht. små og store skoler. Her snakker vi om meninger.

Jeg er ikke redd for små skoler. Jeg har selv gått i ei klasse med 6 elever i en firedelt skole. Tre elever fra mi klasse begynte på realskolen i 1961. Det var en stor prosent til den tida å være. Vi var alle i den beste tredjedelen av realskoleklassa faglig sett, selv om nesten alle de andre elvene kom fra relativt store skoler. Og det var ikke noe sjokk å komme fra en liten skole til en skole med 200 elever, hvor 197 var ukjente!

Siden forskningen ikke er entydig, må vi se bort fra argumenter om skolestørrelse i forhold til barnas undervisningsutbytte. Det som da blir igjen av argumenter for nedleggelse, er ene og alene økonomi. Økonomi er selvsagt viktig. Det kommunen skal bruke penger på, må være av betydning for kommunens innbyggere. Og skolene i Nordre Ringsaker er svært viktige for de fleste innbyggerne der – det kan ingen være i tvil om.

Mine erfaringer som forelder på Åsen skole er gode. Skolen var en del større da mine eldste barn gikk der, men ble mindre etter hvert. Likevel fungerte skolen godt, og barna hadde det bra. De ble sett som dem de var og ble tatt vare på, sosialt og læringsmessig. Et annet poeng med «nærskolen»: Skolevegen er overkommelig, barna er mindre slitne både når de kommer til skolen og når de kommer hjem enn når de må sitte på buss og drosje lange veger. Det er faktisk langt nok slik det er! Folkehelsemessig er det bra om flest mulig kan gå, og med tanke på CO₂ er det bra med kortest mulig kjøring.

Både på Åsen og Fagernes skoler opplevde jeg et godt samarbeid mellom skole og foreldre, og mellom skolen og bygda som helhet. Når «alle kjenner alle» blir det trygt både for foreldre og barn. Interessen for skolen og skolemiljøet var godt, og dugnadsånden og frivilligheten blomstret. Grunneiere var positive til at skolen fikk bruke nærmiljøet på mange forskjellige måter, noe som ga gode læringsvilkår, også for dem som lærer best i praktiske situasjoner.

Jeg kjenner ikke skolene så godt i dag, men jeg var litt engasjert i forbindelse med Fagernes skoles 125-årsjubileum i 2019. Jeg fikk et klart inntrykk av at den samme gode kontakten mellom skolen, foreldrene og bygda fortsatt levde i beste velgående.

Det hevdes at skolens betydning for bygda ikke skal telles med når skolestruktur skal vurderes. Det synes jeg beror på et utrolig snevert syn på danning, utdanning og skole. Min erfaring er at nærmiljøet bidrar stort i danningen av barna, også i skolen. Nærhet og trygghet er gode grunnlag for opplæringen. Interesse fra de nære omgivelsene gir skolen mer å spille på. Nærheten rundt de små skolene gir de beste premisser for å oppfylle ordtaket: «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn.»

Jeg har ingen illusjon om at mine meninger og betraktninger skal ha stor betydning for hvordan kommunestyret behandler saken om skolestrukturen. Her virker det som om de som har i oppgave å bestemme, ikke mener skolene i Nordre Ringsaker er verdifulle nok til å bestå, sett i sammenheng med kommunens oppgaver som helhet. Men hvis vedtaket blir som det legges opp til, vet jeg at det vil vekke stor sorg i store deler av kommunen – og hos meg. Og hver skole som får bestå, vil glede de samme!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags