Den største tørke- katastrofen på mer enn 100 år er et faktum, men hvor er statsministeren?

Tørkesommer: Sommeren har vært varm og tørr. Illustrasjonsfoto: Thomas Strandby

Tørkesommer: Sommeren har vært varm og tørr. Illustrasjonsfoto: Thomas Strandby

Tørkekatastrofen rammer hele det norske samfunnet, ikke bare bøndene.

DEL

MeningerEn reise gjennom store deler av Øst-Norge viser gulnet og vissent kulturlandskap. Våre beitemarker ligger tørre og brunsvidde. Trærne gulner. Kornåkrene er tynne, aksene små. Skogen lider. Fôrmangelen er prekær for mange tusen dyr. Mange bønder har bare fått 1/3 av normalavlingen av førsteslåtten. Resultatet for annenslåtten ser ut til å bli dårligere. Beitene er ødelagt av tørke og mange er tvunget til å ta vinterfôret i bruk. Det advares sterkt mot importfôr. Fremmede insektsykdommer, skadegjørere og planter kan følge med.

Bekker og drikkevannskilder tørker inn. Flere slipper opp for vann både på gården og i beiteområdene. Tine kjører ut tankvogner med vann for å hjelpe. Bøndene er fortvilet og flere stiller opp for hverandre.

Krisetiltak er satt i gang for om mulig unngå nedslakting, men flere steder har den likevel allerede begynt. Slakterienes kapasitet er sprengt og det er ventet stort kjøttoverskudd. Problemene blir da ikke bare større for bonden, men også for næringsmiddelindustrien og andre. I Sverige har mange skjønt dette. Kjedene ICA og COOP har gått inn for å selge svensk kjøtt, flere kommuner har besluttet at det skal benyttes svensk kjøtt og flere politikere har oppfordret til dette.

Tørken rammer kornavlingene og såfrøet hardt. Flere såkornleverandører har måttet prioritere å høste såkornet til fôr til dyrene. Årets kornavling kan bli under det halve av normalavling og kan framtvinge import. Vår korte, sårbare vekstsesong krever såfrø tilpasset vårt klima. Det er derfor nesten bare Sverige og Finland som har såkorn egnet for norske forhold, men de er selv rammet av samme krise. Den langvarige tørken rammer hardt, ikke bare i vårt land, men også Sverige, de baltiske stater, Danmark, Finland, Polen og deler av Tyskland. For mange har det ikke kommet en regndråpe på mange måneder. Situasjonen er katastrofal for landbruket i mesteparten av Nord-Europa.

Beredskapslagrene av såfrø er små. Regjeringen har ikke hatt vilje til en satsing på beredskapslager. Frøforretningene mener at såfrølagrene burde være på 50 prosent. I år ser det ut til at våre såfrøavlinger blir mindre enn behovet for neste år. Det er vanskelig å bygge opp beredskapslager i år med avlingssvikt.

Bøndene er fortvilet. Natt og dag går med til vanning, reparasjoner og vedlikehold, flytting av dyr og tilleggsforing ute på beitene. Bøndenes fortvilelse over mangel på fôr, avlingssvikt, økonomisituasjonen, tap av inntekter og økende kostnader som diesel – og strømpriser preger mange bygdesamfunn. Både i Sverige, Danmark, nå også Norge pekes det på milliardtap for bøndene. Mange bønder er ensomme og alene med bekymringene. Enkelte steder har dette framkalt krisehjelp.

Mange reagerer på den alvorlige tørkekatastrofen har rammet landet vårt. Den vil få følger langt utover kommende år, men hvor er landets statsminister? Hvordan reagerer hun og hva vil hun gjøre for å hjelpe næringen, sikre at flere blir gjenværende i næringen? Den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen reagerer og sier til bøndene: «Vi har brug for jeg. Så derfor vil vi også være der for jeg, når i har brug for os»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags