Hvorfor henger lagidrettene etter på banene i Ringsaker?

Av

Spørsmålet stiller jeg etter en to siders oppslått artikkel i Ringsaker Blad 6. desember 2018. Da ingen har besvart artikkelen til nå, skal jeg forsøke etter beste fattig evne.

DEL

MeningerVerken fotball eller ishockey er min greie, mens håndball er noe jeg selv påstår å ha greie på. Så derfor skal jeg besvare spørsmålet ut ifra den forutsetning. Mitt utgangspunkt er å sammenligne Ringsaker med andre kommuner med over 30 000 innbyggere i Norge som Ringsaker Blad gjør, er dypt urettferdig innen lagidretter som håndball.

Alle vet eller burde vite at håndball på nivå med de tre øverste nivåer (elite, første og andre divisjon) er typisk akademisk idrett bortimot hundre prosent. Ifølge NAFs vegbok er det 26 kommuner i Norge som har over 30 000 innbyggere innenfor sine grenser. Innen håndball er dette neppe mer enn et par klubber inklusive herrer og damer som er såpass proffe at spillerne kan leve av sin idrett fullt ut. Derfor består lagene stort sett av spillere på seniorlagene i aldersgruppen 17 til 25 år. De går på skole eller studerer ved siden av. Trekker vi ifra sju steder med Universitet, er det under 20 kommuner tilbake. Trekker vi ifra kommuner som ligger like inntil sådanne steder er vi tilbake til 13 steder i Norges land. Trekker vi videre fra steder med brede høyskole tilbud er det nesten ingen steder tilbake, på tross av Høyskoler både på Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Erfaringer fra oss i Veldre, er at det er ikke disse tre steder som står øverst på ønskelista av studie steder når en avslutter på videregående skole.

I aldersgruppen 16 til 19 år kommer steder med private toppidretts gymnas heldig ut. Som det står i reklamen: « Er du rå på skole og idrett», er skole NN noe for deg! Disse skoler baserer seg på elever som er sterke i tunge teoretiske fag og en mulighet for toppidrett. Disse skoler tiltrekker seg fagpersonell/lærere som er sterke faglige innenfor de idretter som tilbys naturlig nok. Som igjen tiltrekker seg elever som er sterke innen for teoretiske fag og idrett. Dette henger nøye sammen. Disse har holdninger som klarer og sorterer ut det vesentlige fra det uvesentlige og trener/øver gjerne to økter pr. dag i skoleåret. Og instruktørene på skolene, er trenere på klubber på hjemstedet. At disse klubber får en voldsom fordel mot andre klubber i området er jo åpenbart, for de beste spillerne nærområdets klubber tiltrekkes hit. Slike gymnas finner bl.a. vi i Kongsvinger, Hamar og Lillehammer. Så finner vi eksklusive tilbud i offentlige skoler. Spesielle idretts linjer for spesielle håndballtalenter for gutter og jenter. For gutter i Elverum og jenter og gutter på Storhamar og Gjøvik samt idrettslinje på Stange. Og igjen tiltrekkes skole og klubb av «super» lærere og ditto elever. Altså er Ringsaker omgitt av tilbud som det ikke finnes snev av her i kommunen.

Da blir spørsmålet hva gjør en med tilbudet lenger ned i aldersgruppen 7 til 15 år? Her er jeg hundre prosent enig med Veldres leder Erik Hagen. Det må skapes en prestasjonskultur! Unger under 10 år er meget ivrige på å lære. Da må en kombinere lek og læring om hverandre. Det er her «grunnmuren» bygges. Og for at «bygget» oppe på skal stå stødig og rett og tåle framtidige «påkjenninger» må «håndverkerne» være kvalifisert. Dette er ikke noe for «lærlinger». Det viktigste ordet er lederskap. Da har en innført en annen betydelig faktor, trivsel! Ingen slutter verken barn eller voksne med noe en trives med. Og unger vet meget godt at skal en bli «god» i noe må en trene og øve. Det gjelder i idrett, sang, musikk eller i skole. Og hele vårt vestlige samfunn er basert på konkurranse. Og da skapes prestasjonskultur. Og ha hele tiden noe å strekke seg etter. Det motsatte er misunnelse og «janteloven». Det er nedbrytende. Og unger lar seg ikke lure, de klarer og skille mellom godt og dårlig. Er det dårlig, slutter de. En svak instruktør som ikke klarer å lære fra seg noe som helst, gjør at barn og ungdom slutter en etter en. Man må trekke laget. Ledelsen må da være så ærlig å si det som det er, dette vi driver med er ikke godt nok. I stedet for å skylde på andre faktorer. Min erfaring er at her ligger vi i Ringsaker langt etter. Konklusjon: Alt bygges på hverandre «stein for stein»! Ingen vil være med i klubber og lag som subber på bunnen av tabellene. Vi trenger ikke samarbeidsklubber får å få noe positivt ut av dette. Det blir ikke flere spillere av den grunn, bare færre og et meget sårbart miljø.

Det er ikke første gangen en hører at vi må samarbeide i Ringsaker om håndballen. Den første henvendelsen kom i 1987, og siden har dette tema kommet opp hvert 10 år. Og da er selvfølgelig kun jente og damehåndballen det gjelder. Og hver gang har forsøket strandet. Idet klubbene har foretrukket andre samarbeidspartnere utenfor kommunen. Og henvendelsen skyldes hver gang at de ser at det de holder på med, ikke holder mål, og må ha «ekstern» hjelp. Men for Veldre håndball som har gutte og herrehåndball på programmet er det annerledes. Det er dessverre kun herfra en senere i livet rekrutterer trenere. Hvis det er fra før knappe menneskelige ressurser, blir det ikke bedre med å ta ut de fleste til dame og jentehåndballen. Det har tidligere vært håndballedere som har uttalt at de har som mål at de beste talentene bør gå til eks. Storhamar eller Elverum. Makan til inkompetanse er det vondt å lese om. Disse to klubbene er nesten «ribbet» selv for egen rekruttering. For talentene herfra forsvinner like fullt fra hjemstedsklubben etter videregående skole, til storbyene.

Men kommer en av våre Ringsaker-klubber til 2. divisjon noen gang, trengs en helt annen kompetanse og drift av klubb(er) enn det gjør i 3. eller 4. divisjon. Utgifter får en bratt kurve oppover, og da holder det ikke med treningskontingent og noen enkle dugnader. I Veldre Håndball ble det utregnet for 15 år siden at skulle det kun være treningskontingent som skulle være inntektsgrunnlaget, måtte hver spiller ut med kr 25 000 i egenandel. Og da trente de halvparten av det som skulle til. At en i dag må opp i et budsjett på 1,5 mill. kroner pr. 2 div.lag er ikke for lite. Da blir spørsmålet, hvor finner en slike ressurspersoner som kan drifte den utfordringen? Jeg tror ikke rekken av foreldre/foresatte blir særlig lang. Men alt er mulig, men da må det til en helt annen vilje til enn det jeg har vært vitne til i 40 år i den lokale håndballens tjeneste. Altså er kompetanse, kunnskap en minimumsfaktor, i en befolkning med et generelt lavt utdanningsnivå et stort problem. Dette viser og diverse artikler om dette emne i lokalpressen i dette året.

Svaret på spørsmålet om hvorfor Ringsaker-lagene er så svake i håndball er:

Manglende skoletilbud for ungdom som vil over mosjonstilbudene.

Manglende prestasjonskultur.

For mye foreldrestyrt.

Mangel på sterke og mange nok menneskelige ressurser over tid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags