Brannen ved renseanlegget på Skreia i Østre Toten. Kan vi lære noe av det?

Av
DEL

KommentarRenseanlegget ved Skreia ble nærmest totalskadd etter en brann den 18. desember 2018. All kloakk, estimert til ca 50 m3 pr. time, ble da sendt urenset ut i Totenvika. Først i uke 12, ganske nøyaktig 3 måneder etter brannen, har kommunen fått på plass en tilnærmet fullskala rensing av kloakken. I mellomtida har altså ca. 100.000 m3 urenset kloakk blitt sluppet ut i Mjøsa. Lokalt er dette en svært alvorlig hendelse som har påvirket miljøet og vannkvaliteten i Totenvika og tilgrensede områder.

Det er i hele perioden vært gitt forsikringer om at drikkevannet fra offentlige anlegg i regionen er trygt å drikke på grunn av avansert rensing av råvannet. Det er bra, og betryggende.

Mjøsa Strandeierforening har på eget initiativ tatt vannprøver på ulike steder på begge sider av Mjøsa. Uten å gå inn i detaljer på resultatene, så har disse prøvene gitt foruroligende svar. I Totenvika var forekomsten av E.coli-bakterier så høgt at vannet ikke ble anbefalt brukt til vanning av noen jordbruksvekster! Det er også registrert forekomst av E.coli-bakterier på Espa, om enn ikke av tilsvarende omfang. Hvis ikke dette bedrer seg vesentlig nå som rensing er kommet i gang, kan det få alvorlige konsekvenser for enkelte bønder som er avhengig av god kvalitet på vann som skal benyttes til vanning.

Det har vært reist en del kritikk overfor Østre Toten kommune som driftsansvarlig og Fylkesmannen i Innlandet som tilsynsmyndighet. Det har ingen hensikt å dvele ved denne kritikken eller lete etter syndebukker, men det er betimelig å reise noen problemstillinger for å være bedre forberedt hvis en tilsvarende hendelse skulle oppstå.

Slik jeg har forstått så er det svært uvanlig at et helt renseanlegg blir satt helt ut av drift over et så langt tidsrom, men en kan sjølsagt ikke utelukke at det kan skje igjen, og da bør en være forberedt på det verst tenkelig scenariet.

Vi ønsker derfor å reise følgende problemstillinger som myndighetene bør ta stilling til:

Responstid.

Kunne politiet ha sluppet til kommunens ansatte raskere inn på branntomta, slik at en kunne ha fått klarlagt omfanget av skadene på et tidligere tidspunkt? Kunne opprydding på tomta ha kommet raskere i gang? I og med at omfanget av forurensingen var så omfattende, så var tiden en kritisk faktor.

Geografisk spredning.

Var en klar over omfanget av forurensingen geografisk? Har det vært løpende informasjon kommunene imellom, med hyppige prøver av råvann for å kartlegge dette? Vi er gjort kjent med at NIVA på oppdrag av Østre Toten kommune skal gjennomføre et omfattende lokalt program for vannprøver i tida som kommer, som også innbefatter kartlegging av strømningsforholdene. Det er vi tilfreds med, men spørsmålet som melder seg er om en slik prøvetaking bør settes i gang rutinemessig og umiddelbart i etterkant av enhver slik hendelse.

Informasjon.

Har informasjonen til allmennheten vært tilstrekkelig?

Det er alltid et dilemma hvor mye en skal informere. Men uklarhet som gjelder samfunnssikkerhet er det viktig informere om, også når situasjonen er under kontroll. Her kan lokalpresse og regionale radio- og TV- kanaler være nyttige verktøy. Dette bør drøftes nærmere av myndighetene. Etter vårt skjønn er det et forbedringspotensial her. Bønder har for eksempel ikke fått noen særskilt informasjon.

Midlertidig renseanlegg.

Kunne en ha fått satt inn et midlertidig/mobilt renseanlegg for å få til rensing tidligere?

Ut fra opplysninger vi er kjent med så finnes det ikke slike anlegg i Norge. Det var visstnok mulig å få tak i ett i fra England, men kommunen vurderte at det ikke ville bli satt i gang rensing raskere med et anlegg transportert derfra enn det som man har fått til nå.

Da må det vurderes om det skal etableres ett eller flere mobile renseanlegg i Norge for å kunne brukes i tilvarende situasjoner. Dette måtte være konstruert for å kunne benyttes på ulike typer anlegg, og på en slik måte at det kan monteres innen relativt kort tid. Vi anmoder Fylkesmannen om å ta initiativ til å utrede en slik løsning.

Vi har fått høre er at Mjøsa er en stor resipient, og har kapasitet til å ta i mot et slikt punktutslipp. Problemet er bare det at området i nærhet av utslippet ble sterkt rammet. Det berører ulike interesser som jordbruk, privatpersoner og reiseliv. Så langt kjenner vi ikke til konsekvensene av utslippet på lengre sikt. Vi vet heller ikke hva som blir konsekvensene av eventuell utskylling av avleiringer av kloakken som ligger på bunnen etter utkastet fra renseanlegget.

Vi håper jo at kombinasjonen full rensing og vårflom vil gjøre sitt til at Mjøsa rydder mest opp i denne situasjonen sjøl. I og med at Mjøsa er så kald om vinteren har vel ikke alger fått gjort seg særlig nytte av all «maten» som er kommet ut i vannet. Men det er med gru jeg tenker på hva som ville ha vært situasjonen dersom utslippet hadde kommet midt på sommeren!

Vi ber om at myndighetene lokalt, regionalt og nasjonalt evaluerer beredskapen etter den ulykksalige brannen, og eventuelt etablerer nye rutiner og prosedyrer for å minimalisere konsekvensene av mulige nye hendelser.

Christian Haugen, styreleder i Mjøsa Strandeierforening.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags