Hva fikk jeg igjen for avisinnlegget?

Innsender: Arne Skarseth har tatt opp sin sak mot NAV i Ringsaker Blad.

Innsender: Arne Skarseth har tatt opp sin sak mot NAV i Ringsaker Blad. Foto:

Av
DEL

KommentarKlokken var 03.52 da Ole Lukkøye reiste tidlig i dag også. Klokka på nattbordet fortalte at jeg egentlig skulle sove litt til, men det ville ikke kroppen. Tankene var tilbake til saken mot NAV. Tiden er snart inne, for at jeg snart får svar fra Trygderetten, om de hadde forstått mer angående saken enn det NAV og lederen i Ringsaker Blad hadde forstått.

Kanskje hadde redaktøren forstått mer enn det han signaliserte i sin lederspalte? Jeg følte meg veldig dum, da jeg leste lederen i RB lørdag 21. september. Jeg som hadde våget å sette ord på hva jeg mente om NAV, og i tillegg var kommunestyrerepresentant. Det var uhørt å vise sin misnøye med et fakkeltog.

Les lederen: Uklokt fakkeltog

Jeg fikk egentlig beskjed at det var mer synd på de tilsatte i NAV, enn det var på meg. Jeg hadde aldeles ikke kontaktet RB for at folk skulle synes synd på meg. Det har det aldri vært, men jeg synes det er trasig at jeg ikke skal få godkjent min yrkesskade.

Hvor har søknaden blitt av? Og hvorfor har ikke NAV fulgt opp saken når «medlemmet» (altså meg) ber om en time den 25.01.2008 for å få avklart spørsmål angående sin yrkesskade.

Hvorpå det i nytt notat den 20.02.2008 står skrevet at «medlemmet» på nytt ber om samtale, og ønsker at XX også skal være til stede. Han tar opp igjen spørsmålet om yrkesskaden; Dette står det skrevet i notat fra NAV datert 06.05.2015. Datoene er rett.

I 2008 lå jeg fortsatt nede med «brukket rygg», som det heter. Jeg hadde da innsett at min første søknad fra august 2006 måtte ha blitt forlagt. Kanskje den hadde blitt med i papirene når NAV tok igjen stønaden i juni 2006? Jeg forsto i alle fall at min søknad var vekk.

I januar 2008 oppsøker jeg NAV for å få satt i gang søknaden nok en gang. Hvor var NAV da? Jeg lå med «brukket rygg» og hadde mer enn nok med å klare meg dag for dag. Hvor var hjelpeapparatet. Hvor var intensjonene med serviceerklæringa fra Fylkestrygdekontoret som de utga i 1998? Hvordan ble Arbeids og velferdsdirektoratet sine spesielle retningslinjer håndtert av NAV når det var mistanke om yrkesskade eller yrkessykdommer?

Les saken: Arne (66) arrangerer fakkeltog mot NAV: – Jeg vil belyse hvor svakt vi står

Legen min søkte om uføretrygd før det var gått ett år. Den gikk igjennom på bare noen måneder, men ikke grunnen for søknaden. Den ene hånda vet ikke hva den andre gjorde. Med alle saksbehandlerne som har satt sin signatur på de bokførte besøk og telefonsamtaler, så forstår jeg at den ene vet ikke hva den andre gjorde. Det var muligens derfor NAV ble opprettet at «kundene» skulle ha en og forholde seg til?

I ettertid påstår NAV at det er jeg som ikke har handlet riktig. Hva skal vi med et hjelpeapparat som ikke virker når det virkelig trengs? Det må da være NAV sine ansatte som er til for å hjelpe og informere når folk ikke evner det selv. Folk oppsøker NAV når det har skjedd traumer i sine liv. Enten har en vært utsatt for ei ulykke eller mistet arbeidet sitt, for å nevne noe. I slike tilfeller blir du sendt ut igjen med beskjed om å gå hjem å skrive søknad eller skrive en anke. Jeg har den beskjeden skrevet svart på hvitt fra NAV.

Folk kommer som regel ikke lenger ned både fysisk og psykisk. Da i sin private storm, så oppdager de at de som skulle være med å stilne stormen, bare er med å gjør den enda sterkere.

Hvor vanskelig skal det være og forstå at det har vært en yrkesskade? Jeg ble anbefalt av Trygdekontoret, som det hette den gangen, at jeg skulle ta yrkesskadeforsikring gjennom dem. De har kopi av brev fra Mjøskirurgene, datert 01.07.2007, hvor det står skrevet at vi diskuterer at jeg ikke kommer noen veg med min yrkesskade. Dersom jeg ikke hadde søkt, så kunne vi ikke diskutere en søknad som ikke fantes. Jeg ble henvist dit av min lege for senskader etter fallet.

Jeg vet jeg ikke har noe sto stjerne hos NAV, men det lever jeg godt med. Kanskje det ligger en hevn bak? NAV har tapt saker mot meg før.

Jeg ber egentlig ikke om noe annet enn det alle andre ville ha gjort. Når jeg har betalt ei forsikring, så regner jeg med at den skal gjelde meg, som den ville gjelde alle andre.

Jeg reagerer veldig på redaktørens spørsmål til ordføreren om hennes syn. Hun kunne ikke under noen omstendigheter uttale seg om NAV. Det visste redaktøren.

Jeg har rapportert NAV til Fylkesmannen, men NAV er en stat i staten. Derfor kan ikke de uttale seg. Jeg har rapport NAV til Finansklagenemnda. De er «hellige» der også. Den statlige delen av Nav er vanskelig å angripe.

Nå går jeg til Stortinget for å få satt ord på hvordan NAV fungerer og bindingene mellom rådgivende leger og de økonomiske bindingene mellom oppdragsgiver og de som skriver spesialisterklæringer. Her er det store summer.

Jeg skal ta opp at det må innføres ei Samtykkeerklæring når spesialisterklæringer blir lagt fram i saker.

Jeg skal ta opp bruddene NAV har over for Arbeid og velferdsdirektorat når det gjelder saker der det er muligheter for en yrkesskade. NAV har fått spesielle saksbehandlingsregler når det gjelder yrkesskade og yrkessykdommer.

Kommer Ringsaker Blad til å følge opp saken? Kanskje de kunne vært tøffe nok til å invitere folk inn for å fortelle sine historier? Får vi noen forandringer i et råttent system dersom ingen tør å si noe? Hvorfor er det så mange selvmord i Norge?

Det er mange spørsmål som kommer for dem som orker å følge saken. Jeg sto fram her og hadde et håp om at vi kunne bli ei gruppe som samarbeidet. Ei «fyrstikk» knekker lett aleine. Dersom du tar mange «fyrstikker» klarer du ikke å knekke de. Vi har bygd lande på samhold og solidaritet. Noen har stått i stormene før, for at vi har fått det så godt som vi har det i dag. De var mange, og klarte det. Det må vi også bli. Jeg klarer ikke dette aleine.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags