– Vi er bekymret for at det planlagte hovedsykehuset aldri blir noe av

SKISSE: Slik har et hovedsykehus i Moelv ved Mjøsbrua tidligere blitt skissert.

SKISSE: Slik har et hovedsykehus i Moelv ved Mjøsbrua tidligere blitt skissert. Foto:

Av
DEL

KommentarSykehuset Innlandet (SI) er ett av 11 helseforetak under Helse Sør-Øst og omfatter spesialisthelsetjenester innenfor somatikk og psykisk helsevern i Hedmark og Oppland. SI har virksomhet på mer enn 40 steder i et område som er større enn Danmark. Hedmark og Oppland har ca. 400.000 innbyggere og SI har ca. 7500 årsverk utført av ca. 10.000 ansatte.

Befolkningen blir stadig eldre og innbyggerne får stadig større behov for helsetjenester. En tredjedel av befolkningen bor i de fire største byene: Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Elverum. Fra 1. februar neste år overføres Kongsvingerregionen til Akershus Universitetssykehus, SI mister dermed ca. ti prosent av sitt opptaksområde.

Den økonomiske situasjonen er alvorlig. SI styrer mot et underskudd på 100 millioner, er underfinansiert og har et stort etterslep i investeringsbehov.

Det er kostbart å drive geografisk funksjonsfordelt spesialisthelsetjeneste. Inntektsmodellen gjør at SI mister overføringer fra Helse Sør-Øst. SI planlegger som en følge av dette 12 prosent reduksjon av årsverkene, fra ca. 7500 til 6250 frem til 1. januar 2023, samt kraftig reduksjon i drift og kutt i pasienttilbud.

SI trenger politisk drahjelp for å få ekstrabevilgninger.

Noe av hovedårsaken til det økonomiske uføret SI har havnet i, finnes i det økonomidirektør Hanne Gaaserød i Helse Sør-Øst uttalte om realisering av et nytt hovedsykehus ved Mjøsa i Hamar Arbeiderblad 31. oktober: «Byggestart for et nytt sykehus i Innlandet vil også avhenge av en rekke andre forhold, blant annet at sykehuset har økonomisk drift som gjør det mulig å bære investeringene».

Dersom det skal bli et nytt hovedsykehus, må altså SI vise at de kan drifte økonomisk bærekraftig. Konsekvensen er at administrerende direktør og styret i SI nå må vise at det kan drives bærekraftig slik at Mjøssykehuset blir realisert.

Det er umulig å klare fordi man har funksjonsfordeling (transportkostnader, vaktlinjer, uhensiktsmessige og gamle bygningsmasser), en aldrende befolkning og mangelfull rekruttering som krever vikarer. Ergo lider pasientene og hele helsetjenesten i Innlandet.

Legeforeningen i Hedmark og Oppland er bekymret for at økonomi skal styre foran faglighet. Den økonomiske situasjonen i SI er i ferd med å gi befolkningen i Hedmark og Oppland et dårligere spesialisthelsetjenestetilbud, og dette får konsekvenser for hele helsetjenesten i Hedmark og Oppland.

Innstramningene fører til at sykehuset kan ta imot færre pasienter, de må prioritere mer og overføre flere oppgaver til fastlegene. Fastlegene har for mye å gjøre, de har behov for mer hjelp fra sykehuset og det blir økte ventetider.

De som trenger det mest, får minst. Innsparingene rammer de svakeste hardest, de eldre og de med psykisk sykdom vil lide mest. Det blir vanskeligere arbeidsforhold, konfliktnivået mellom ansatte og ledelse øker og vi opplever rekrutteringssvikt både for fastleger og sykehusspesialister i Innlandet.

En samling av funksjoner og nybygging i Oslo vil få store konsekvenser for pasientene også i Hedmark og Oppland. Vi er bekymret for at dette vil bety at det planlagte nye hovedsykehuset for SI aldri blir noe av, at våre pasienter vil få et dårligere tilbud ved behov for 3.-linjetjeneste (universitetssykehuskompetanse) og at SI må drive i sparemodus i lang tid fremover.

Sykehuset Innlandet står overfor store utfordringer. På kort sikt må man avhjelpe foretaket økonomisk slik at ikke pasientene lider. I løpet av få år må man få på plass en struktur som kan gi befolkningen i Innlandet de beste spesialisthelsetjenester.

Legeforeningen i Hedmark og Oppland ønsker at vår befolkning skal få like gode helsetjenester som resten av landet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags