Koronaen er bremset, men ikke risikoen for flom

Av
DEL

KommentarVi har nå stått i koronasituasjonen siden begynnelsen av mars i år. Dette har vært krevende for alle, både for de sjuke og de med beredskapsansvar. Det har vært strenge krav til hygiene og sosial avstand, og heldigvis har de aller fleste vært lojale mot regjeringens råd og begrensninger, noe som har gjort at tallet på smittede og innlagte er på vei ned. Selv om det nå lettes litt på begrensningene, er det fortsatt behov for å opprettholde forsiktighetsreglene en stund til.

Det er veldig viktig, for vi vil ikke ha en oppblussing av antall smittede og syke slik at vi må stenge ned igjen samfunnet. For korona er ikke den eneste utfordringen på denne tiden av året. Det er mer snø i fjellet enn normalt, og det er fortsatt en viss skogbrannfare selv om regnet reduserte faren noe. Vi kan derfor få det vi kaller samtidige hendelser, dvs at flere uønskede hendelser skjer samtidig. Det vi forbereder oss på nå, er at vi må håndtere korona, flom og skogbrannfare samtidig, eller i hvert fall tett opptil hverandre.

Fylkesmannen har et samordningsansvar. Dette ansvaret gjelder både mellom statlige etater og mellom stat og kommune. Og mellom offentlige og private. Dette er en viktig oppgave. Det norske samfunnet er organisert slik at hvert departement har ansvar for beredskap i sin egen sektor. For at dette arbeidet skal bli så effektivt som mulig – at ressursene skal finne hverandre – er det behov for at Fylkesmannen samordner og ser helheten. Det viktigste verktøyet vi har er dialog. Vi må snakke med de som har beredskapsansvar slik at vi vet hva de tenker og hvilke behov de har – og aktørene må snakke med hverandre.

Så hva blir det til i år? Det er mer snø enn normalt i fjellet. Det medfører at det er litt høyere sannsynlighet for skadeflom enn normalt, men dette er fortsatt helt væravhengig. Dersom det kommer store nedbørsmengder i smelteperioden, er det fortsatt fare for storflom.

Naturhendelser kommer med jevne mellomrom. Nå som både stat og kommune bruker store ressurser på å håndtere koronapandemien, er det spesielt viktig at alle bidrar til å redusere risikoen for flom og skogbrann slik at vi ikke må håndtere flere hendelser samtidig.

Det viktigste vi kan gjøre for å møte naturhendelser er å være forberedt. Vi vil minne om at også du som privatperson har et ansvar for beredskap. Flom i hovedvassdrag er ille nok, men den største faren oppstår når sidebekker og -elver finner nye løp. Det er derfor viktig at alle sørger for at bekker ikke tilstoppes av kvist og kvast, eller andre løse gjenstander.

Det viktigste du gjør for å unngå skogbrann, er å være forsiktig med åpen ild. Det gjelder et generelt bålforbud fra den 15. april hvert år, og vi oppfordrer alle til å heller være forsiktige enn å risikere skogbrann. Selv om regnet nå har redusert skogbrannfaren noe, kan dette endre seg ved vedvarende varmt og tørt vær.

I Norge har vi veldig lite feil på både strøm og telenettet, men vår erfaring fra de siste års hendelser er at både strøm og teletjenester vil være nede i deler av fylkene i kortere eller lengre perioder når vi har flommer eller ekstremvær. Du bør derfor ha et lite lager av vann, mat, lys osv hjemme. DSB har lansert en kampanje om egenberedskap, og hva som anbefales kan du lese på www.sikkerhverdag.no I tillegg bør du også ha tenkt gjennom hva du gjør om du trenger øyeblikkelig hjelp og telefonen ikke virker. Husk at du kan ringe 112 uten SIM-kort. Om ingenting annet hjelper, sett deg i bevegelse mot kommunesenteret. Der skal det være mer robust teledekning, og sannsynligheten for å få hjelp vil øke betraktelig.

I koronahåndteringen har vi ukentlige møter både med kommunene og fylkesberedskapsrådet. Det er også opprettet en ressursbank, der noen av medlemmene i fylkesberedskapsrådet møtes litt oftere og løser konkrete ressursutfordringer løpende. Tørkesommeren 2018 gjennomførte vi også ukentlige møter med både fylkesberedskapsrådet, brannsjefene og kommunene. Sammen kom vi fram til flere tiltak som for eksempel stans av kantslått langs veien, stenging av skytebaner og tiltak langs jernbanen. Dersom det også i år skulle oppstå en situasjon som krever handling, vil vi håndtere dette sammen med fylkesberedskapsrådet og kommunene.

Kommunene danner ryggraden i den norske beredskapen. Alle hendelser skjer i en kommune. Fylkesmannen veileder, øver og gjennomfører tilsyn med kommunene for at de skal bli best mulig til å håndtere hendelser. I tillegg kommer reelle hendelser, noe det har vært mange av de senere år. Innlandskommunenes evne til å håndtere kriser er god. Det ser vi i vårt arbeid med kommunene. Alle jobber nå konstant med beredskap under koronahendelsen. Likevel er beredskapskompetanse en ferskvare, og det må hele tiden evalueres og det må gjennomføres risikoanalyser som avdekker hva som må forbedres. Essensen i beredskapsarbeid er å lære og bli bedre.

Vinteren har vært krevende for mange. Kommuner og beredskapsetater har så langt gjort en fantastisk innsats for å håndtere koronahendelsen. Dersom det mot formodning skulle bli flom, eller stor skogbrannfare, eller noe annet vi ikke har tenkt på, har vi full tillit til at innlandssamfunnet vil gjøre sitt aller beste for å håndtere hendelsen. I det offentlige skal vi gjøre vårt for å forebygge og gjøre konsekvensene så små som mulig, men vi er avhengig av at alle bidrar, også du. Hvis alle bidrar, håndterer vi også dette. Det blir bra igjen.

Ha en riktig god og fin vår.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags