Koronapandemi og helsedumping?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvordan blir våre gjestearbeidere fulgt opp under koronapandemien?

Innenfor områder som helse, landbruk, bygg- og anlegg, transport med videre, kommer gjestearbeidere til landet tilnærmelsesvis akkurat som før. Mens landet har vært nedstengt for mange norske arbeidstakere og fritidsreisende, har arbeidsgivere holdt sterkt på retten til å kunne hente billig arbeidskraft fra utlandet.

Det har de kunnet gjøre, fordi det vil være i strid med EUs prinsipper for det indre marked, om ikke arbeidskraften flyter fritt mellom landene. Bruken av gjestearbeidere skjer ofte under dekke av å være «kritisk personell».

Maastricht-traktaten har fastlagt «prisstabilitet» som det overordnede mål for økonomistyringen, dermed har hensynet til den allmenne helse og velferd måttet vike.

Den 26.06.2020 stengte hele den kirurgiske avdelingen ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen ned etter at en svensk vikarsykepleier hadde testet positivt på covid-19-viruset. Tilsvarende skjedde med en vikarlege ved Nordfjord sykehus i Vestland fylke. I begge tilfellene var helsearbeiderne fritatt for karanteneplikten, og begynte å jobbe før svaret på testprøvene var klare, med begrunnelsen «for å opprettholde driften».

Det tyske slakterikonsernet Tönnies, opplevde nylig å få over tusen smittede, etter at antatt smittede arbeidstakere var blitt fraktet inn fra andre lavkostland via utleieselskap. Det medførte nedstengning av et helt tysk lokalsamfunn.

Billig arbeidskraft og sosial dumping utgjør dermed en betydelig helserisiko. Spesielt fordi mange har uholdbare boforhold. De bor ofte ikke på enkeltmannsrom, og hvor enkelte deler både seng og/ eller sanitære rom.
Ved Metodisthjemmet i Bergen, hvor 11 av 46 beboere døde av korona, er det antydet at årsaken kan være smitteoverføring ved at mange delte bad og toalett.

Virus ser ikke forskjell på mennesker – det bare smitter, og kan ramme alle som kommer smittebærere nær – uavhengig av nasjonal tilhørighet. Dermed blir det helt feil at ikke de samme reglene gjelder for kollegene fra utlandet som for norske.

Sett fra et helseperspektiv, er det derfor viktig å etablere en helsepersonellberedskap i Norge – som er uavhengig av utenlandske vikarbyråer for å opprettholde driften. For å ha kontroll med alle sider av ansettelsesforholdet, også helsefaglig, er det viktig at alle ansettelsene skjer i den enkelte virksomhet, og ikke via bemanningsselskaper.

EØS-avtalen har i dag ikke en helse og sosial sikring for arbeidstakere -som har første prioritet. I de tilfeller det er konflikt mellom EUs lovgivning og norske lover, avtaler og faglige regler, har EUs lovgivning forrang foran norske (EØS-lovens § 2).

EØS-avtalen framstår dermed som et hinder for en likebehandling av smittevernregler for gjestearbeidere og norske arbeidstakere, samtidig med at den frie flyten av arbeidskraft har vist seg at kan være en smitterisiko.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags