Fusjonen mellom Eidsiva og Hafslund - delprivatiseringen neste?

Av
DEL

LeserbrevKraftmarkedet endrer raskt sier enkelte. Det er en ting som endrer seg raskere. Og det er den globale kapitalens interesse for kontroll med verdens vann- og kraftressurser. Den, eller de som har kontroll over disse ressursene - forvalter en enorm udemokratisk makt. Norge er rikt på begge deler. Det er ikke uten grunn at den globaliserte kapitalen viser stor interesse for nettopp Norge.

Det er heller ikke uten grunn at EU ønsker tredje energimarkedspakke innført. Bedre kjent som EUs energibyrå Acer, og som Stortinget har vedtatt innført i EØS-avtalen. EU ønsker å være reguleringsmyndigheten i Europa på energisektoren. Dersom det skjer vil EU kunne få kontrollen med det norske strømmarkedet.

Hjelmeng-utvalget har avgitt en innstilling til regjeringen. Den belyser hvor inngripende EØS-avtalen er blitt i vårt lokaldemokrati, og hvordan tolkning av EU-retten kan få store politiske konsekvenser i Norge. Da EØS-avtalen ble vedtatt, var det ikke en del av debatten at EU ville blande seg inn i organiseringen av offentlig sektor i Norge. Man mente det var tilstrekkelig å likebehandle selskap fra EU og norske selskap.

Erfaringer er at når et offentlig selskap blir for dominerende, er løsningen å delprivatisere selskapet, eller fusjonere med et privat selskap. Trolig en strategi for å skape balanse i forhold til EØS-lovens krav?

Entra Eiendom AS og Postbanken (DnB) er slike eksempler. Og hvor det offentlige i tillegg selger seg ned til minoritet-aksjonær. På denne måten får private kontrollen over fellesskapets virksomheter, eiendommer og ressurser.

Med en fusjon/ emisjon mellom Eidsiva og Hafslund er det en risiko for et senere krav om delprivatiseringen eller privatisering? For etter en sammenslåing, snakker vi om et marked med ca 900 000 strømkunder.

Det at et flertall av politikerne på fylkes- og kommunenivå gjennomfører denne fusjonen, uten å involvere befolkningen, grenser mot uansvarlighet, og viser mangel på demokrati. Det er skattebetalerne (felleskapet) som har bygd opp vannkraften i Norge, med formål å skaffe norsk industri tilgang på billig kraft, og for å skape arbeidsplasser i Norge. Dette settes nå i spill.

De borgerlige partiene i Oslo solgte Hafslund til private tidligere, men er kjøpt tilbake til Oslo kommune nå. Hva om et annet politisk regime i Oslo/ innlandet vil selge igjen?

Hvorfor skjer denne fusjonen i rekordfart? Selskapet går godt i dag. Er det fordi selskapet trenger muskler til å bygge ut vindkraft, som erstatning for at vannkraften selges billig til utlandet? Eller er det for å spleise på utbygging av kraftkabler til El-bilparken i Oslo?

Før 1990 sa energiloven at lokale kraftverk hadde en leveringsplikt til lokalsamfunnet. Etter 1990, mente politikerne at konkurranse og marked skulle regulere dette - og i tillegg gi husstandene billigere strøm. Slik er det definitivt ikke blitt.

Spørsmålet blir; Hvem har leveringsplikt lokalt, og hvem styrer den etter en fusjon – og hvor lokale politikere definitivt får mindre makt? Og hva med leveringsplikten ved en eventuell delprivatisering eller privatisering? Lokalbefolkningen kan dermed bli de store taperne.

Med denne fusjonen oppleves det at man spiller høyt med fellesskapet verdier, fremtidig utbyttepolitikk, arbeidsplasser og sikring av offentlig eie av vann og kraft.

Det er noen kraftverk i Hedmark og Oppland som velger å stå utenfor disse fusjoneringene. Det virker til å være strategisk gode valg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags