Jeg er ikke på nettet – er jeg derfor en idiot?

Av
DEL

LeserbrevDette brutale og direkte spørsmål kom nylig fra en 76 år gammel mann. Og hvor mange i hans alder - både yngre og eldre - kan ha lyst til å stille seg samme spørsmål?
De mange eldre som i dag ikke er på nett, er en forsømt gruppe.

Og hva gjør samfunnet for å komme dette problemet i møte? Fint lite! Mange som ikke er på nett, sier de føler seg som en pariakaste og får lite eller ingen respekt ute i den vanlige hverdag.
De går glipp av informasjon de har lovmessig krav på, ved å stadig få svaret både fra offentlige etater og andre :«dette kan du lese om på nettet».
Likeså er banktjenester for mange blitt vanskeliggjort. Mange blir avhengig av andre for å ordne sine bank-affærer. Og skjer ikke dette på det digitale området, må det betales med høye gebyrer.
Er det slik vi vil behandle de som har bygget opp landet, de som nå trenger hjelpetiltak for å komme i takt med den nye digitale verden? Å ikke være på nett, oppfattes av mange som skambelagt.
Dette har noe med verdighet å gjøre. En person som alltid har hatt full kontroll på egen økonomi, opplever å måtte dele sine innerste opplysninger om økonomi, enten hjelpen gis av barn, barnebarn eller bekjente. Det føles ikke greit. Det føles nedverdigende.

Nå må de få relevant hjelp!
Dette må skje på et nivå som er tilpasset den enkelte. Og her kan andre eldre være til hjelp. Mange behersker det mest nødvendige med å for eksempel være komfortabel med tastaturet. Dette kan læres bort til de som trenger trygghet og støtte. Og framfor alt – ha noen å spørre når problemer oppstår.
Ringsaker Pensjonistparti har hatt prosjektet «Dataløft for eldre», der prinsippet har vært et solidaritetstiltak, der eldre hjelper eldre. Dette viste seg å bli veldig etterspurt, og ut fra vår begrensede kapasitet ble tiltaket svært vellykket. Dette blir likevel bare en dråpe i havet i forhold til det store behov.

Det som virkelig trenges, er et overordnet system som kan gjøre tilbudet lett tilgjengelig og fristende for folk på grunnplanet som har skrikende behov for opplæringshjelp.
Hittil har ikke dette vært tema for offentlig ansvar, og ikke-digitale brukere føler seg stadig mer og mer satt utenfor.
Det snakkes så fint fra de øverste statsmakter om «å leve hele livet». Fine slagord er bra. Men hva blir gjort i offentlig regi for å gjøre livet meningsfylt og likeverdig for den store del av befolkningen som befinner seg utenfor den digitale verden? Er dette et fullverdig liv i alderdommen?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags