Strømprisen kommer til å øke

Av
DEL

LeserbrevVi opplever for tiden høye strømpriser i Norge. Kraftbransjen, både kommunikasjonsmedarbeidere og kraftanalytikere, forsøker å «snakke» prisen så høy som mulig. Argumenter som framføres er f.eks.:

– en unormal varm og tørr sommer i 2018

– lavere fyllingsgrad i magasinene enn normalt til tross for en fuktig ettersommer og høst

– lite nedbør/snø hittil i vinter som kan føre til lite vann i magasinene til våren

– kaldere enn normalt

– høye priser på europeiske klimakvoter

– svakere kronekurs mot euro

– etc.

Strømprisen bestemmes på børsen Nord Pool fra dag til dag. Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Latvia og Litauen er medlemmer her og kraftnettet i disse landene er bundet sammen vha. overføringslinjer og kabler. Strømhandelen foregår i euro. Kronekursen er lavere nå enn tidligere vintre og bare dette alene utgjør ca. 10 øre pr. kWh i økt pris ut fra børsen. For å komme fram til salgsprisen til norske forbrukere legges det så på forbruksavgift (15,83 øre til Staten), 25 % mva. og kraftleverandørens fortjeneste (for Eidsivas del 6,95 øre).

I 2017 ble 512 TWh elektrisk kraft handlet via Nord Pool, der Norden og Baltikum sto for 394 TWh, mens resten var kraft til Tyskland og Storbritannia. 380 medlemmer fra 20 land handlet via Nord Pool. Til sammenligning var den norske kraftproduksjonen 148 TWh. De siste årene har vi i snitt eksportert ca. 20 TWh pr. år.

Vi har helt siden de første overføringslinjene til Sverige og sjøkablene til Danmark kom blitt fortalt at disse ville være gull verdt både når vi hadde for mye og for lite kraft. Dette hørtes jo fornuftig ut, men virkeligheten blir en annen når kraftprisen i Danmark er høyere enn i Norge. Dvs. den europeiske kraftprisen kommer «krypende» tilbake på overføringskablene. Vi har pr. i dag 4 sjøkabler til Danmark (kapasitet 1400 MW) og en til Nederland (kapasitet 700 MW). Dessuten legges det nå kabel til Tyskland (kapasitet 1400 MW) og til Skottland (kapasitet 1400 MW). Sistnevnte blir 720 km lang. Disse kablene er beregnet å koste et sted mellom 27 og 36 milliarder kr ifølge Statnett som eier 50 % av prosjektene. Kablene skal betales og det kommer sikkert til å skje delvis via strømprisen/nettleien til hver og en av oss. EU’s mål er å få lik strømpris i hele EU/EØS-området. Prisene kommer derfor til å øke i framtida også, for flertallet på Stortinget har gått inn for denne politikken som øker verdien på norsk kraftproduksjon. Så derfor bør vi ta utsagnet, «når Europa har overskudd av kraft pga. vind og sol, vil dette komme norske forbrukere til gode», med en stor klype salt.

Bevis for denne påstanden fikk vi 1. nyttårsdag nå i år. Da var det storm over Danmark og Nord-Tyskland samtidig som mye industri sto stille. Kraftprisen i Danmark var negativ (- 45 øre pr. kWh), dvs. kundene ble betalt for å bruke strøm. Kablene til Norge gikk fulle med 1465 MW, men det hadde null påvirkning på prisen. Nord Pool prisen var + 46 øre pr. kWh for Norge. I Sverige var den tilsvarende + 6,1 øre pr. kWh. Dette beviser at det tydeligvis er noen som ønsker at norske forbrukere skal ha høy strømpris. Forklaringen fra Statnett var at Norge sparte på vannet i magasinene noe som ville komme til nytte senere i vinter. Men dette kommer neppe den norske forbruker til gode for vi eksporterer jo det overskuddet som ellers ville ha senket prisen i Norge.

Klimakvoter

Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å følge klimakvotesystemet i EU der klimakvoter har vært en viktig årsak til at prisene i det europeiske kraftmarkedet har steget. Kull-, olje- og gasskraftverk i EU må kjøpe CO₂-kvoter for å få produsere kraft. Dette tilsvarer nå ca. 15 øre per kWh. Det er en del av det grønne skiftet i EU/EØS, og er å oppfatte som en miljøskatt på strømregningen hver måned.

Opprinnelsesgarantier

I tillegg har vi fått noe som heter opprinnelsesgarantier. Dette er et sertifikat som dokumenterer at den fornybare kraften som selges er 100 prosent fornybar, såkalt grønn kraft. Norge selger grønn kraft til kunder i Europa som kjøper norske opprinnelsesgarantier som de bruker som reklame for sine produkter, mens vi importerer «skitten» kraft tilbake. Dette er kort og godt et «sykt» påfunn siden 98 % av den norske kraften i utgangspunktet er ren og fornybar. Når f.eks. norske vannkraftverk produserer sin strøm, vil elektronene fordeles til de nærmeste forbrukerne først etter Ohm’s lov. NVE’s varedeklarasjon for 2016 viser imidlertid at den norske kraftmiksen besto av 64 % fossil energi (kullkraft m.m.), 21 % kjernekraft og 15 % fornybar kraft. Altså, Norge «importerte» 64 % fossil energi fra Europa. Med denne teoretiske importen følger også CO₂-kvotebeløpet, og slik sett fordyrer det den norske strømmen betydelig.

Dette viser at den norske strømforbruker bidrar økonomisk til det grønne skiftet i Europa. For oss i Norge blir dette urettferdig for her varmes både hus, vann og mat i stor grad opp ved bruk av strøm. Dette er ulikt resten av Europa hvor gass er hovedkilden (også norsk gass).

Med de nye sjøkablene som er under bygging og/eller prosjektering er det tydelig at norsk vannkraft skal brukes som «batteri» for fornybar kraftproduksjon i Europa (når vind og sol er fraværende). Som resultat må vi påregne tilnærmet samme strømpris i Norge som ellers i Europa, og da har vi skuslet bort det fortrinn som norsk industri og samfunn ble bygget opp på, nemlig rikelig med billig vannkraft.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags