Fjellpolitikk i støpeskjea

Av
DEL

LeserbrevFritidsboligen. Denne bolig nummer to i eie. Når turværet lokker eller skiføret gnistrer. Ellers trofast og ofte ventende, dag ut, dag inn, med flott lyssatt fasade.

I fjellområdene i Lillehammer, Ringsaker og Øyer har antallet boliger til fritidsfolk nå passert 10 000. Med fortsatt sterke sentraliseringskrefter i samfunnet, og en voksende middelklasse i og omkring vår hovedstad, kan det virke som om investeringslysten i fritidsboliger ikke har noen grenser. Det setter forvaltningen på prøve. I første rekke kommunene som primær planmyndighet.

Kommunene har brukt store ressurser på å legge til rette for boligbygging for de som ikke bor her, men besøker vår region. Det kan diskuteres hva denne satsingen gir næringsmessig og hvordan den svarer ut de hovedutfordringene Innlandet står i: Fraflytting og lav kvinneandel. Noe annet er i hvilken grad kommunene evner å sette grenser og holde nødvendig styring der utbyggingsinteressene presser på. For, skal det være markedet som ukritisk skal få sette premissene for arealdisponeringer i fjellet og samfunnsutviklinga i fjellbygdene? Eller er det demokratiet gjennom våre folkevalgte og kløktig anvendelse av plan- og bygningslovens bestemmelser?

Vi i nettverket for regional fjellgrense i Lillehammer, Ringsaker og Øyer har ved flere anledninger påpekt viktigheten av at kommunene evner å gripe sin forvaltningsrolle ved å sette grenser og lage tydelige forutsigbare rammer. Ønsket vårt er at politikerne og deres administrasjon tar et mer helhetlig blikk på felles fjellområder og forvalter fellesskapets ressurser i et mer langsiktig perspektiv. Det er ved gode demokratiske prosesser og forutsigbar planlegging at interessekonfliktene som oppstår, og som stadig lager avisoverskrifter, kan håndteres.

For bygger Buchardt i fjellets høyde forsvinner utsikt. Bygges nye hytter i gamle felter forsvinner innsikt. Bygger Pihl ut Lunkelia forsvinner det siste nære. Bygges gjerder forsvinner det nærmeste kjære. Og der grunn selges til bygging, stiller naboen med skiløyper.

Gledelig er det at de nyvalgte politiske flertallskonstellasjonene i Lillehammer, Ringsaker og Øyer har hørt fjellets stemme. Ved utarbeidelse av en interkommunal plan for sine felles fjellområder, noe de har forankret i sine politiske plattformer, tar de sin forvaltningsrolle på alvor. Vi ønsker å gi de politiske posisjoner ros for dette. I det videre arbeidet med å forme en mer helhetlig fjellpolitikk skal vi delta innenfor gode demokratiske rammer, så vil tida vise hvor fjellstien fører oss. For ord kan være fine, der de elegant stryker strenger av forventing, men det er ved handling at vakker virkelighet tar form.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags