Høye, Erna og jordmortjenesten

Av
DEL

LeserbrevDet sitter sikkert mange kvinner rundt om i landet som frykter lang vei til fødestedet nå når sykehusene med fødeavdelinger sentraliseres. Trøsten fra helseministeren er at de har rett på følge av jordmor hvis reisen tar to timer eller mer. Alle skjønner vel at dette er utopi? For å få til en slik følgetjeneste, må det døgnkontinuerlig vaktberedskap til. Hvor tar de disse jordmødrene ifra, og hvem skal betale det? Regjeringens svar på spørsmålet her er at de har styrket jordmortjenesten. Men dette gjelder jo ikke selve fødslene og de lange veiene for mange, men den kommunale tjenesten beregnet på svangerskapskontroll og oppfølging av gravide. Når fødende kvinner må reise ut fra sykehuset kanskje etter noen timer eller ett eller to døgn etter fødselen, skal de kunne få besøk av jordmor i hjemmet i ett av de første tre døgnene, og av helsesøster 7-10 døgn etter fødselen har jeg lest. Hvor mange kommuner er det som har en slik god beredskap? I en kommune er det som regel bare en halv eller hel stilling for jordmor, hvis de i det hele tatt har en slik stilling. Til en slik følgetjeneste for fødende kvinner blir det vel hverken jordmødre eller penger slik en har det nå. Det må bli spesielt nordpå hvor de har forsøkt med dette og hvor to (snille?) jordmødre har gått i døgnberedskap ei uke av gangen hver sin uke. Uforutsette ting kan fort oppstå under en vanlig fødsel også, da kan lege og operasjonsstue i nærheten være nødvendig. Hvordan blir det med dette når sykehus med fødeavdelinger sentraliseres? Det er mange slike ting jeg som jordmor lurer på, spesielt etter sammenslåingene av fødeavdelingene vi så i sommer. Kan ikke se at hverken «Erna» eller «Høye» gir tilfredsstillende svar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags