En opposisjonspolitikers bekjennelse - Ringsaker trenger nye impulser

Kritisk: Arbeiderpartiet har hatt makta i alle år, og viser til hvor mye de har klart å skape, men hvorfor har de ikke gjort noe med sykehjemmene i kommunen, skriver Kai Ove Berg (H).  Her fra Ringsaker Bo hvor kommunen nå må iverksette strakstiltak. Foto: Arkiv

Kritisk: Arbeiderpartiet har hatt makta i alle år, og viser til hvor mye de har klart å skape, men hvorfor har de ikke gjort noe med sykehjemmene i kommunen, skriver Kai Ove Berg (H). Her fra Ringsaker Bo hvor kommunen nå må iverksette strakstiltak. Foto: Arkiv

Av
DEL

Leserbrev«I 2015 stemte over 50% av velgerne i Ringsaker Arbeiderpartiet, og flertallet har vi brukt til å forsterke velferdstjenestene .... og omsorgstjenestene i kommunen, til å bekjempe ufrivillige deltidsstillinger og skape et mer rettferdig lokalsamfunn» skrev Ap’s fylkessekretær Bjørn Jarle Røberg- Larsen etter et møte sammen med styret i Ringsaker AP på sin FB side i høst.

Når Arbeiderpartiet i Ringsaker beskriver virkeligheten gjennom ulike debattinnlegg i kommunestyret, komiteer, råd og utvalg, er de opptatt av hva kommunestyret som kollegium har fått til. I media kan det imidlertid se ut som de er ganske alene om det meste.

Jeg tør påstå at det koster lite å peke på kommunestyret som kollegium når man er i flertall. Ganske ufarlig er det også. Men det blir liksom noe kraftløst og påtatt inkluderende i det hele. Det er som om hele Youngstorget bryter ut i et rungende: «Alle skal med» mens det i realiteten bare er litt over halvparten som er med, 50,4 % for å være presis.

Livet som opposisjonspolitiker lærer en førstereisgutt fort gleden ved å kunne bidra til å endre ordlyden i et vedtak, eller kanskje til og med få med seg AP på et verbalforslag i forbindelse med budsjettet. Noen ganger kan man til og med glede seg over et unyttig utsettelsesforslag eller at det atter må svares på en interpellasjon som ligger milevis utenfor eget politisk engasjement.

Vi skal jammen være glad som har en administrasjon som i stor grad evner å finne en slags «tverrpolitisk temperatur» har jeg tenkt mange ganger.  Gang på gang har administrasjonen vist at de gjør tilpasninger og finner løsninger som går så langt det er mulig for å tilfredsstille flertallet. De har jo tross alt en kommune de skal drive.

I løpet av denne høsten har media satt søkelyset på enkeltmenneskers historier knyttet til noen av våre sykehjem. Vi har hørt om mennesker som står frem og opplever at de ikke i tilstrekkelig grad opplever å ha blitt hørt. Som folkevalgt får man ulike meldinger, telefoner og samtaler der glansbildene byttes ut med gråpapir og kullstift.

Jeg spør meg selv om det virkelig kan være så ille i vår kraftfulle og flotte kommune?

Selv om dette skulle gjelde kun én eller ganske få av våre innbyggere, må vi aldri bagatellisere slike historier. For, det er de svakeste stemme vi lytter til, som regel har den hvisket lenge før den blir lagt merke til.

En av Arbeiderpartiets mest fremtredende helsepolitikere gjennom mange år, Per Ivar Pedersen, stod på kommunestyrets talerstol i høst og spurte hvorfor vi ikke har klart å løse utfordringene ved våre sykehjem? Det har jo vært slik de siste 12-15 årene, sa han. Mange har altså hvisket lenge, tenkte jeg. Mer presist burde nok spørsmålet til Pedersen vært formulert slik: «Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet klart å løse utfordringene på sykehjemmene våre de siste 15 årene»

Her kan nemlig ikke AP peke på noe felles ansvar. Nei, det har ligget forslag på bordet som har pekt på både behov, og på forslag til endringer. Men man har bevisst valgt å legge alternativene til side.

Arbeiderpartiet kan heller ikke skyve administrasjonen foran seg i denne saken, det er tross alt AP som sitter med flertallet og kunne sørget for nødvendige styringssignal til rådmannen for mange år siden. Noen vil si: «For lite – for sent»

Dette handler etter min menig ikke bare om nedsatt hørsel overfor de svakeste, men om manglende evne til å lytte til sine politiske opponenters ideer. Etter nærmere 90 år bak rattet må vi spørre oss om ikke AP nå er i ferd med å utvikle en stadig forverret tilstand av nærsynthet?

Det blir rett og slett for lite dynamikk når et parti må skape sin egen opposisjon, skyggeboksing.  Det nærmer seg en farse når man sier at man har brukt flertallet til «bekjempe ufrivillig deltid og skape et mer rettferdig lokalsamfunn» da må det være lov å spørre; hvem har de kjempet imot?

Med et Arbeiderparti som ser den største opposisjon i seg selv, og ikke i tilstrekkelig grad åpner seg for andre partiers tenkemåter og ideer, blir Ringsaker samfunnets største utfordring inn mot neste valg, å sikre politiske konstellasjoner som endrer maktbalansen.

Det sies at de som tør være ærlige sannsynligvis er dine beste venner. Uansett fortsetter Ringsaker Høyre med uforminsket kraft å jobbe for at nye ideer og bedre løsninger skal bli en realitet i Ringsaker.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags