Jakten på planleggingsmidlene

Til venstre, Anne Karin T. Adolfsen og Anne E. Thoresen

Til venstre, Anne Karin T. Adolfsen og Anne E. Thoresen Foto:

Av
DEL

LeserbrevSkal vi lykkes med å få på plass et godt tilbud for folk og varer på jernbanen må dobbeltspor til Lillehammer prioriteres. Effektivisering av person- og godstransport i de store transportkorridorene nord-sør og øst-vest gjennom Innlandet og videre ut i verden er avgjørende for vekst og verdiskaping i Norge.

Ingen plan, ingen penger. Ingen penger, ingen plan. Sånn er det bare når det gjelder utbygging av veg og jernbane. Igjen jakter vi på penger til planlegging.

Allerede tilbake i 1999 ble det påpekt i Østlandspakka at den årlige øvelsen med å få tak i planleggingsmidler forsinker og fordyrer jernbaneprosjekter. Likevel må vi inn til Oslo hver høst for å påpeke at det ikke er tilstrekkelige planleggingsmidler i statsbudsjettet til å holde framdrifta. Dette må da vel snart økonomene i regjeringen ha fått med seg?

La oss minne om at InterCity-utbyggingen er av stor nasjonal betydning, og er et av Norges viktigste samferdselsprosjekt. Ifølge Nasjonalt transportplan (NTP) skal hele InterCity være fullført om 15 år (2034). I forrige NTP skulle InterCity være ferdig bygd om 11 år (2030). For Innlandet gjelder det hele vegen til Lillehammer. Ambisjonsnivå og framdrift justeres ned, og det helhetlige perspektivet ser ut til å smuldre opp.

Større bevilgninger til jernbanen er selvsagt nødvendig, men ikke nok for å rette opp stort forfall og utbyggingsbehov. Vi må også se på hvordan vi setter av pengene. Dagens statsbudsjettfinansiering med sitt ettårige perspektiv, og mangel på skille mellom investering og drift, er ikke egnet til å ivareta investeringer i jernbanen. Prosjektfinansiering er nødvendig for å skape forutsigbare budsjetter og kortere anleggsperioder. Det vil gi en effektiv gjennomføring av utbyggingsprosjektene. Så skal det bli noen bane, trengs det både planer, prioriteringer, penger og kapasitet i anleggsbransjen. Det vet vi er en utfordring. Men hvorfor hindre fagfolka i BaneNor å gjøre en helhetlig og sammenhengende planlegging for hele InterCity?

Utbyggingen av InterCity påvirker også naturligvis planarbeidet i en rekke byer og kommuner på Østlandet. Mange kommuner er allerede kommet langt i planleggingen av hvordan InterCity skal bidra til byutvikling og regionforstørring, og i flere av byene er det store utfordringer knyttet til traseer og arealplanlegging. Uten en helhetlig planlegging og langsiktighet så skapes det usikkerheter. Hvert eneste år. Det bidrar til å bremse utviklingen i våre kommuner. Det er derfor viktig med rask planavklaring slik at byer og kommuner langs IC-traseene unngår å måtte båndlegge store arealer i mange år fremover.

I tillegg til bedret jernbanetilbud bidrar InterCity-prosjektet til at utslippene fra transportsektoren reduseres, at nullvekstmålet kan nås, og en mer balansert vekst mellom hovedstadsområdet og de andre byene på Østlandet.
Stortinget må bidra til at planlegging og utbygging på de ulike IC-strekningene gjennomføres som forutsatt i vedtatt NTP 2018-2029 - og at rammene i statsbudsjettet for 2020 justeres i tråd med dette.

Vi er bekymret i Innlandet. Igjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags