Høgskolen i Innlandet trår til for jordbruk og klima

Høgskolen i Innlandet skal bidra med forskning og utviklingsarbeid for et bedre klima.

Høgskolen i Innlandet skal bidra med forskning og utviklingsarbeid for et bedre klima. Foto:

Av
DEL

LeserbrevLederen i Hedmark Bondelag Erling Aas-Eng sier i kronikker og nyhetsoppslag i fylkets aviser, at en klimaavtale kan gi muligheter for Innlandet. Faglagene i jordbruket forhandler nå med regjeringen om klimatiltak i jordbruket. Jordbruket er positive. «Vi vil utvikle et jordbruk som svarer på utfordringer om å redusere utslipp,» sier Aas-Eng.

Dette er etter vår vurdering en meget klok og riktig vinkling. Og Høgskolen i Innlandet – vi skal bidra med forskning og utviklingsarbeid. Ved vårt anerkjente Institutt for jordbruksfag på Blæstad opprettes det nå en forskergruppe for effektive klimatiltak i jordbruket.

Og dette trengs. Det er avgjørende viktig for alle mennesker i Norge – og i verden, at vi tar inn over oss at vi er helt avhengig av vår matproduksjon, og at denne nå trues av klimaendringene. Når organisasjonene i jordbruket nå er så offensive, så er det sjølsagt fordi bønder både i Hedmark og ellers i landet har opplevd store klimarelaterte utfordringer de siste 10 årene. Både korn, gras, poteter og grønnsaker har fått avlingsskader på grunn av endret nedbørsmønster, ekstremregn, flom og nå i 2018, den verste tørkesommeren på Østlandet noen sinne.

Hedmark ble sterkt rammet. Kornavlingene var mange steder nede på 30 prosent. Totalt sett for Norge var kornavlingen det halve av normalen. Norge har aldri i moderne tid importert så mye mat- og fôrkorn som det vi gjør nå. Etter denne tørkesommeren er vår nasjonale sjølforsyning under 30 prosent. Dette er veldig alvorlig. Et land med så dårlig sjølforsyning har et beredskapsproblem. Og kunnskapen sier ikke at 2018 var unntaket. Klimakunnskapen sier at det blir både mer og kraftigere utslag av alt som skader vår og andre lands matproduksjon.

Høgskolen i Innlandet vil gjøre vårt bidrag. Fagmiljøet for vårt studium i landbruksteknikk har allerede forskning og utprøving på biodiesel til jordbrukets maskinpark. Vi jobber også med biogass, og vi vet at det på samme måte som med bilparken vil det komme en elektrifisering av jordbrukets traktorer og maskiner. Vi vil bidra til et fossilfritt jordbruk. Hvis vi sammen med næringa og andre får til dette fra 2021, vil det i seg selv kunne kutte 4 av de 5 millioner tonn CO2 som regjeringen krever av jordbruket for tiårsperioden 2021-2030.

I Norge har vi et stort potensiale i å øke dyrkingen av matvekster – både hvete, havre og bygg til mat, og finere grønnsaker, frukt, bær og proteinrike belgvekster. Vi skal utvikle dyrking av eksotiske grønnsaker, søtpoteter, bønner og annet snadder som vi i dag importerer. Her vil det bli mange spennende utfordringer for våre agronomistudenter.

Blæstadmiljøet vil allerede til sommeren starte opp forsknings- og utviklingsarbeid med karbonbinding i jord. Vi starter med forskning på Fangvekster og forskjellige former for jordarbeiding og direktesåing. Dette vil vi gjøre i samarbeid med NIBIO og andre fagmiljøer innen forskning og veiledning. Fangvekster i korn har et potensiale for å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser med over en million tonn CO2 i 2021-2030.


Maria Hörnell Willebrand, dekan ved Fakultet for anvendt økologi, jordbruksfag og  bioteknologi (Høgskolen i Innlandet)

Morten Tofastrud, instituttleder ved Institutt for jordbruksfag (Høgskolen i Innlandet)

Thomas Cottis, høgskolelærer landbruk og klimakunnskap (Høgskolen i Innlandet)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags