Misforstått støtte til pelsdyrnæringen

Snart forbudt: Pelsdyroppdrett skal avvikles i Norge på grunn av dyrevelferdshensyn.

Snart forbudt: Pelsdyroppdrett skal avvikles i Norge på grunn av dyrevelferdshensyn. Foto:

Av
DEL

LeserbrevSom et forsvar for pelsdyrnæringen mimrer Helene Lillekvelland om oldeforeldrene som koste med chinchilla på pelsdyrgården sin (Ringsaker Blad 15. jan.). Basert på dette argumenterer hun så for at pelsdyrnæringen bør bestå. Men argumentene hennes er basert på en rekke faktafeil som Dyrevernalliansen gjerne bidrar til å oppklare.

Lillekvellands fortelling fra gamle dager på chinchillafarmen er milevis fra realiteten i norsk pelsdyroppdrett i dag. Oppdrett av chinchilla for pels har av dyrevernsårsaker vært forbudt siden 2009, og det er flott at mink og rev snart vil få samme vern.

«De får finest pels når de har det bra», skriver Lillekvelland. Men at fin pels betyr

god dyrevelferd er en eldgammel myte, som for lengst er avvist av fagfolk. Pelskvaliteten til rev og mink blir hovedsakelig påvirket av intensiv avl og næringsinnhold i fôret. Faktisk blir pelskvaliteten mindre «fin» i pelsnæringens øyne hvis minken og reven får lov til å være på bakken og få utløp for aktivitetsbehov, siden pelsen da blir naturlig slitt.

«Norske pelsdyr har det i hovedsak bra», fortsetter Lillekvelland. Dette er dessverre feil. Mink og rev er ikke landbruksdyr, og kan aldri få god velferd i trange nettingbur. Det er ikke uten grunn at både Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk alle går inn for å avvikle pelsdyroppdrett av dyrevelferdshensyn. Også Mattilsynet vurderer dagens driftsform som problematisk.

«Norge har den mest tillitsfulle pelsdyrstammen i verden», påstår Lillekvelland videre. Hvor hun får denne informasjonen fra er ikke godt å vite. I Norge har farmene blitt stadig større, med mer automatisert tildeling av fôr og vann. Dette innebærer at norske pelsdyr har mindre menneskekontakt og blir mindre tamme enn før.

For over 15 år siden, i 2003, kom Dyrevelferdsmeldingen som ga pelsdyrnæringen en frist på ti år for å sikre tamme pelsdyr. Dette viser all forskning at de ikke har klart. Men om så en rev skulle bli tam, ville det vært bedre? Ville du holdt hunden din innesperret i et bitte lite nettingbur hele livet?

«De tror det skal være som i en tegnefilm», skriver Lillekvelland om pelsmotstanderne, og insinuerer at alle dyrevernere bryter seg inn på pelsdyrfarmer og slipper dyra ut. Her avslører hun igjen sin egen uvitenhet. Oppdrettet mink og rev som slippes i naturen vil være en stor belastning for dyrene og en trussel mot biologisk mangfold. Derfor har Dyrevernalliansen i alle år tatt sterkt avstand fra ulovlige aksjoner og heller jobbet faglig og politisk for en styrt avvikling av pelsdyroppdrett. Vi er veldig glade for å se at vårt arbeid nå har lyktes, ved at regjeringen går inn for en avvikling. Det skyldes ikke «for lite kunnskap om husdyr», men snarere oppdatert kunnskap om dyrs evner og behov.

For tiden går pelsdyrnæringen verden over gjennom en stor økonomisk krise. Etterspørselen etter pels har sunket dramatisk og auksjonshusene får ikke solgt skinnene. Både store motehus og folk flest tar avstand til ekte pels. Uavhengig av det planlagt forbudet i Norge fører dette til mange avviklinger. I en nedgangstid preget av konkurser kan kompensasjon for å legge ned være en gavepakke til mange pelsdyroppdrettere. Den største gaven er imidlertid all lidelsen som spares ved at tusenvis av rovdyr i framtiden vil slippe et liv i nettingbur.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags