Landbasert vindkraft en ulykke for landet vårt

Av
DEL

LeserbrevJeg er helt enig med Torstein Hervland i det han skriver om subsidiert vindkraft i RB den 11. juni 2019. Vindmøller med rasering av store områder i norsk natur er overflødig og direkte naturfiendtlig. Det er langt bedre å fornye våre gamle vannkraftverk og de har vi flere hundre av. Dette vil gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land til sammen og med minimale naturinngrep.

Som eksempel kan nevnes Hunderfossen kraftverk som ble satt i drift i 1963. Turbinene her ble byttet i perioden 2000–2002 og de nye turbinskovlene ble designet og optimalisert vha. datamaskiner (som de ikke hadde i 1963) med det resultat at årlig produksjon økte med 2 % eller 12 gigawattimer (GWh) og det med ingen økning i vannføring og ingen synlige naturinngrep. Dette tilsvarer forbruket i 600 boliger. For å få den samme kraftmengden fra dagens vindmøller må det til 2- 4 vindmøller avhengig av sted og vindforholdene.

Nedre Røssåga i Nordland er et annet eksempel. Her ble kraftverket utvidet i 2015 med ny tunnel og ny kraftstasjon i parallell med den opprinnelige. Produksjonen økte samtidig med 200 GWh, tilsvarende strømforbruket i 10.000 boliger.

En studie som er gjort på NTNU viser at det er mulig å hente ut fra 15 til 20 % produksjonsøkning fra eldre kraftverk uten å gjøre nye, store naturinngrep. Det vil tilsvare 20 til 30 terawattimer (TWh) årlig, som er mere enn det som NVE har estimert som aktuell vindkraft i Norge.

Men det er en stor urettferdighet her og det er skattleggingen av vannkraftselskapene. Slike rehabiliteringsprosjekter er ikke lønnsomme på grunn av beskatningen. Vannkraft skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge–også olje og gass. Kraftprodusentene betaler i dag selskapsskatt, grunnrenteskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. Det er m.a.o. et helt annet skatteregime enn det vindpark-selskapene møtes med av myndighetene. Disse er dessuten subsidiert med elsertifikater, en støtteordning for utbygging av fornybar kraft som ble innført i 2012.

I tillegg har vi utenlandske energiselskaper som tilbyr aktuelle kommuner årlige inntekter pluss løfter om penger til prosjekter i deres kommune for å få til vindpark-utbygging, ref. Roan, Frøya, Sortland og Våler kommuner. Slikt får dessverre lokale politikere til å si ja for å gjøre sin kommune attraktiv for egne og nye innbyggere.

Hvem har så skylden for dette? Jo, det kan ikke være andre enn storting og regjering hvis flertall lar seg styre av EU samt kortsiktig profitt.


Terje Andreas Grini, Moelv

Moelv

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags