De som aldri ser sola

Ku på bås

Ku på bås Foto:

Av
DEL

LeserbrevEn av de viktigste reformene i husdyrholdet kom i 1997, da kyr i båsfjøs fikk lovfestet rett til mosjon utendørs i minimum 8 uker.

Kua skulle få komme ut i sollys, bevege seg, trekke frisk luft, høre naturens lyder, beite friskt gress og ligge i ei mjuk eng – alt det som mange kyr var blitt fratatt. I 2014 ble kravet utvidet til å gjelde for dyr i løsdriftsfjøs. De skulle også få oppleve utelivets gleder.

22 år etter at mosjonskravet ble innført skulle en tro at alle dyr som loven gjelder for får komme ut. Men Mattilsynet avdekker brudd på mosjonskravet hver sommer. Fortsatt er det noen som setter egen makelighet foran hensynet til dyrene og fordelene ved å la dem beite – som økt trivsel og velvære, bedre klauvtilstand og bedre helse generelt.

Ennå har jeg friskt i minne et besøk i en fjøs i 1989, mange år og mange kuliv før mosjonskravet ble innført. Det var midt på sommeren, men i den eldre driftsbygningen sto dyrene i halvmørke. Vi kunne bare skimte dem som skygger i to lange rekker før lyset kom på. Der hadde de stått og støvet ned i flere år. Ei ku som hadde vært ute som kvige husket noe annet. Hun sto nærmest døra og fikk et glimt av sommerdagen da døra gikk opp. Hun rautet og slet i kjettingen mens hun strekte seg mot døråpningen, og til slutt la hun seg på kne i båsen og forsøkte å vri seg ut av kjettingen. Bonden forklarte hennes desperate kamp for å komme løs med at hun «mosjonerte». Andre kyr var så opptatt med å rulle med tunga at de nesten ikke enset at vi var der, mens en kalv sto og gned nesen mot stålrørene, opp og ned i et uavbrutt, stereotypt mønster. Hun var allerede skadet av fangenskapet, og ennå hadde hun mange år foran seg – i den samme lenka, på den samme båsen, i det samme halvmørke fjøset der det ikke fantes håp.

Vi kunne ingenting gjøre for disse dyrene, og måtte bare gå derifra med håp om at «de evige beitemarker» virkelig finnes for dyr som blir fratatt alle gleder mens de lever. Vi hørte rautene fra kua som husket sin eneste sommer da vi lukket døra bak oss. I dag kan slike dyr få hjelp, men det avhenger av at folk melder fra, noe som kan gjøres anonymt via meldeknappen på Mattilsynets nettside. Det er ikke angiveri å melde fra om brudd på dyrevelferdslovgivningen. Det er en samfunnsplikt. Dyrene kan ikke selv si fra, og om de forsøker blir de ikke alltid hørt eller forstått.

Mattilsynet fører hver sommer tilsyn med mosjonskravet. Brudd på kravet har i to tilfeller ført til overtredelsesgebyr på rundt 50.000 kroner. Det viser hvor viktig mosjonskravet er for dyrevelferden. TINE følger også med, men de burde gjøre langt mer. Ved å stille beitekrav bak pristillegget på sommermelk kunne det føre til at mange flere kyr kom ut om sommeren. I dag står en del av kyrne inne i den perioden det er mest lukrativt å levere melk, før de sines av og får mosjonsperioden på ettersommeren og høsten. Det er tvilsomt om de får den lovfesta tida på beite, men derimot sannsynlig at den tida de får regner vekk. TINE bør ta ansvar for denne situasjonen.

«De er, virker det som, snart like ulykkelige som grisene og kyllingene i dyrefabrikkene,» skrev Astrid Lindgren om kyrne i 1985, da hun kjempet for mosjonskrav for kyr i Sverige. I dag har kyrne fått det bedre både i Norge og vårt naboland, og mange er ute hele sommeren. Men fortsatt er det kyr som ikke kommer ut i det hele tatt, fortsatt står mange kyr oppbundet det meste av året og fortsatt blir de fleste kyr fratatt kalvene ved fødselen. Det er langt igjen før alle kyr har det lykkelige livet som de fortjener.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags