Abort-kamp

Av
DEL

MeningerNår nå abort og kvinnens rettigheter er oppe til debatt, må en tenke tilbake på Hamars ildsjel, Katti (Kathrine) Anker Møller, barnas beskytter (1868–1945) Hun betraktes som en av grunnleggere av den Norske velferdsstaten. På Hamar står det en statue av henne laget av kunstneren Birthe Marie Løveid. Statuen er reist av Hamar Sanitetsforening i parken ved Sagatun på Hamar der hun var født og vokste opp. Katti holdt foredrag rundt om for å spre opplysning rundt forholdet mor og barn, og rettigheter som de burde ha. Hun arbeidet også for opplysning angående helse og ernæring.

Hun kjempet for de svakes rettigheter, og hun og svogeren stortingspolitikeren Johan Castberg sto bak «de Castbergske barnelover» som Stortinget vedtok i 1915 hvor også barn født utenfor ekteskap ble sikret arv. Hun satte søkelyset på opplysningsarbeidet rundt kropp og seksualitet, og agiterte for fri adgang til prevensjon. Kvinner som hadde utført abort, mente hun måtte fritas for straff. Likeså at leger burde kunne foreta legale abortinngrep. Hun argumenterte med at det burde være frivillig å føde barn, og at kvinner burde ha rett til å bestemme over egen kropp, at moderskapet ikke skulle være slaveri.

I dette arbeide oppdaget Katti at kirken og kristendommen var blant de største bøygene i dette arbeide for barns og kvinners rettigheter og frigjørelse. Mange mente at disse ideene appellerte til usømmelig oppførsel og usedelighet. Hun valgte derfor etter vært å nedtone argumentasjonen for en mer åpen seksualveiledning. Hun hadde etterfølgere som fortsatte dette arbeide, og mange av ideene og tankene hennes ble realisert etter hennes død.

Da loven om selvbestemt abort kom i 1978, hadde både datteren Tove Mohr (1891–1981) og datterdatteren, legen Tove Pihl (1924–1987) vært med på å arbeide fram denne loven. I Sverige gjorde den norskfødte Elise Ottesen-Jensen (! 886-1973) et pionerarbeid i nordisk sammenheng og senere også globalt når det gjaldt seksualopplysning, abort og prevensjon. I mange år var hun fordømt, til slutt ble utnevnt til æresdoktor. P-pillen kom i salg i 1964, og fra da av kan vi si at kvinnene selv fikk mulighet til å regulere ønske om barn eller ikke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags