Grønne tak

Av
DEL

LeserbrevNoen fornekter at det er en klimaendring på gang, andre gjør det ikke. De av oss som ikke fornekter denne klimaendringen, tror at de stadig varmere somrene og store nedbørsmengdene kan komme som et resultat av menneskeskapte klimaforskjeller. En gjennomsnittlig økning i temperaturen på 1,5 grader kan gi uante endringer på klimaet vårt. Dette forskes det mye på.
Min svigermor var i sitt yrkesaktive liv ansatt ved NIVA og hadde vann som arbeidsfelt. Hun var gift med en nå avdød hydrogeolog, og er av disse grunner mer enn alminnelig opptatt av vann. Hun sier: «I Oslo asfalteres det over alt og så plantes det bjørk i små hull i asfalten, og enda forstår de ikke hvorfor det blir oversvømmelse ved kraftige regnvær.»

Overflatedrenering vil sjelden være tilstrekkelig for å fange opp de store vannmassene som kommer med de stadig kraftigere regnskurene. Vi kan lokalt se til flomregnet som kom på kort tid i Moelv en kveld i mai eller tidligere i august i Nybygda og Brumunddal. Det er store krefter i sving. Ute i distriktene kan en passe på å holde oppe grøfter og stikkrenner og sørge for god avrenning der det er mulig. I byene er det annerledes. Små hull i kumlokk og lang avstand mellom dreneringskummer utgjør et problem. Som et bidrag til å redusere skadevirkninger kan en se på mulighet for forsinkelser i avrenning.

I Moelv er det på gang bygging av ett parkeringshus som er planlagt bygget med grønt tak. På det aktuelle bygget er det kunstgress som er tenkt brukt sammen med helleganger eller betongganger. Kunstgress har liten eller begrenset oppsugningsevne av vann. Løsningen kan være grønne tak i ordets rette forstand. Deler av teksten under er hentet fra reklame for grønne tak.

Grønne tak har siden 80-tallet vært en vanlig løsning i Tyskland, der byggeiere må betale en vannavgift for alt vann som forlater tomten.
I USA kler de fasadene grønne, for å unngå «urban oppvarming».

En av tilbyderne av grønne tak sier at vi ser denne trenden også i Norge, og forteller om et stort skifte i den norske byggenæringen.
«En sommerdag i en by som Oslo blir det mye varmere midt i sentrum enn utenfor bygryta. Grønne tak og planter har en avkjølende effekt for en stor by, fastslår Øistein Kvarme, daglig leder i Blomstertak AS.» Byene behøver selvsagt ikke være store for å få problemer med store nedbørsmengder.

Skumglass, for eksempel fra Skjåkbedriften Glasopor, er laget av returglass og fungerer på samme vis som lecakuler som drenerer og isolerer. Kombinert med lav vekt gjør dette at det er godt egnet til forming av terreng på grønne tak. Skumglasset inntar mange former og er derfor formbart.
Det finnes mange gode bilder og eksempler på grønne tak. Med toppsjikt av sedumplanter så framstår de som et grønt og levende plantedekke. Sedum blir betraktet som lettstelt men må vedlikeholdes som andre levende planter. Sedumtak kan også gjerne brukes på eneboliger og større boligprosjekter. Sedum kan også benyttes i parker, rundkjøringer og andre steder det er ønskelig med ett lettstelt bunndekke. For rundkjøringer er dette et blomstrende godt alternativ til gress!

Slik fungerer et grønt tak
– Klimaendringer og mer regn gjør at og overvann blir en utfordring – særlig i byene hvor man bygger tettere og mer vann skal ned i de samme rørene.
– Det stilles nå krav til at nybygg skal håndtere overvann på egen tomt, og grønne tak i byer blir en viktig brikke for å forebygge flom.
– Et grønt tak skal holde tilbake vann og være flomforsinkende ved at vannet bruker lengre tid på å komme ned i avløpsrørene. Dermed unngår man overbelastning på VA-anlegg.
– Styrtregn varer som regel ikke mer enn opptil 15 minutter, og det grønne taket vil holde igjen vannet før det slippes ned i rørsystemet.

Det er veldig mange fordeler med grønne tak: Pollinerende insekter finner mat og skjul, humler og bier finner mat i blomstrende takflater, plantene binder CO₂ og svevestøv og takene vil bidra til bedre bymiljø.

Til parkeringshuset i Moelv anbefaler jeg Ringsaker kommune å gå i samtaler med utbygger for å finne ut om taket er egnet til grønt, levende tak. Det vil ha de omtalte effekter, og det vil sannsynligvis bli mye penere enn et tak med kunstgress. Dermed skapes bedre bomiljø, og for dem som ser ned på takene er det ett stort pluss med ett grønt utseende. For framtiden bør både Ringsaker og andre kommuner vurdere grønne tak på store, offentlige bygg som ett alternativ der andre økonomiske eller klimamessige tiltak ikke er prioritert. Solcellepanel er eksempler på slike tiltak. Solcellepanel og grønne tak kan også sannsynligvis kombineres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags