Helse som handelsvare

Av
DEL

LeserbrevDet påstås at de høyst usikre planene – om å tilrettelegge for et nytt sykehus ved Mjøsbrua, er en «kunnskapsbasert beslutning». Er den det?

Planene om å omgjøre fire sykehus i Innlandet til et eller to, har sterke paralleller til hvordan «markedet» ødela de gode offentlige sykehusene på New Zealand på 80-tallet. Politisk styrt. Av den grunn trekkes det tvil om påstanden om en «kunnskapsbasert beslutning». Dette handler trolig om privatisering av helse – på linje med det vi ser innen jernbanesektoren for tiden.

Som et resultat av EU og EØS-avtalen, er både arbeidstakeren og syke- og helsetjenester blitt en handelsvare – med en prislapp – i et marked. Derfor fikk vi sykehusreformen og foretaksmodellen. Sykehusstriden handler trolig om å tilrettelegge for privatisering, for å skape en balanse mellom antall offentlige og private sykehus i Innlandet – i tråd med EØS.

Norsk sykehuspolitikk ble i sin tid bygd opp sosialdemokratiets grunnsten, ut fra tanken om en likeverdig velferdsmodell. Der alle, uavhengig av klasse og økonomi, skulle få dekket sine sykehus- og helsebehov når de trengte det – og så nær der de bor som mulig.

Hadde befolkningen blitt fortalt i 1992 – at EØS-avtalen ville medføre at sykehustjenester ble overlatt til et klassedelt helsemarked, hvor de med økonomi eller posisjon til å skaffe private helseforsikringer får fortrinn – ville trolig EØS-avtalen aldri blitt vedtatt.

Solidariteten og fellesskapstanken i helsetjenestene forsvant den dagen det ble åpnet for helseforsikringer, og vi fikk et fordelingssystem med «lønnsomme og ulønnsomme pasienter», og at «pengene følger pasienten». Herunder EUs pasientrettighetsdirektiv som skal sikre pasientrettigheter i hele EU- og EØS-området.

I desember 2019 ble det kjent at EFTAs overvåkingsorgan ESA vil bringe Norge inn for domstolene, fordi ESA blant annet mener Norge har gjort det for vanskelig for pasienter å få sykehusbehandling i andre EØS-land.

EØS-lovens art. 1 nr. 1 og nr. 2, samt art. 3, legger rammene for like konkurransevilkår mellom ulike aktører (offentlige og private), med sikte på å opprette et ensartet europeisk økonomisk samarbeidsområde.

I den forbindelse fremmet ESAs et pålegg i 2015, om at Norge må endre lovene for å gi plass til mer konkurranse på de offentlige tjenestene. ESAs pålegg betyr krav om mer oppdeling av de offentlige tjenesteområder – til egne juridiske enheter, og forbud mot konkursimmunitet. Disse forholdene er nærmere beskrevet i Hjelmeng-utvalgets innstilling, hvis prinsipper er til behandling i Stortinget.

At Arbeiderpartiet har åpnet opp for lokalt engasjement for å forsvare lokale sykehus er derfor meget bra! Helse er ingen handelsvare – for globale velferdsprofitører.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags