Hvor går kirken?

Gunhild Tomter Alstad og Finn Ragnvalg Huseby, toppkandidatene på Åpen folkekirkes liste til bispedømmerådsvalg i Hamar bispedømme

Gunhild Tomter Alstad og Finn Ragnvalg Huseby, toppkandidatene på Åpen folkekirkes liste til bispedømmerådsvalg i Hamar bispedømme Foto:

Av
DEL

LeserbrevI sitt leserinnlegg i Ringsaker Blad 20. august ("Åpen folkekirke – en pervers liste?") tar Dag Landmark opp en rekke spørsmål rundt kirkevalget, med særlig adresse til Åpen folkekirke. På vegne av Åpen folkekirke i Hamar bispedømme vil vi gjerne gi et tilsvar.

Landmarks innlegg har en overskrift som vi er nokså forskrekket over, og han skriver at Åpen folkekirke representanter har «karakterisert Nominasjonskomiteens liste for «pervers»». Det er en helt uriktig påstand. Vi antar at han henviser til at professor Karl Øyvind Jordell i avisinnlegg har pekt på at det er demokratiutfordringer knyttet til ordningen for kirkevalg når noen lister står for et samlet program, mens én liste (Nominasjons¬komiteens) skal være sammensatt av folk som mener forskjellig. Jordell har vist til at et konservativt nettverk ved forrige valg ved å annonsere at folk burde stemme på navngitte personer på denne listen, fikk ca. 15 % av stemmene som ble gitt til listen. Disse 15 % av stemmene var nok til å få ca 80 % av de kandidatene som ble valgt inn fra listen. Dette kaller Jordell en «pervers effekt» av valgordningen, dvs en skjev fordeling i forhold til det en skulle forvente som resultat. Åpen folkekirke mener at det vil være mer demokratisk med en ordning der alle listene ved bispedømmerådsvalget står for et program, slik at velgerne vet at alle kandidatene er forpliktet på programmet når de gir en stemme til en liste.

En viktig sak ved valget i 2015 var spørsmålet om kirken skulle åpne for at likekjønnede kunne gifte seg i kirken. Landmark antyder at Åpen folkekirke har initiert en «ny runde med samme tema». Her er det viktig å huske rekkefølgen. I 2019-valget er det Bønnelista som først annonserte at de ønsker omkamp om vedtaket om vigselsliturgi. Dermed er det behov for at Åpen folkekirke er tydelige for sine velgere på at vi selvsagt vil opprettholde vedtaket om vigselsliturgi, og at vi ønsker å arbeide for ei kirke som fremmer menneskeverdet og motarbeider diskriminering.

Landmark reiser spørsmål om Åpen folkekirkes syn når det gjelder organisering av kirken, med et særlig fokus på spørsmålet om hvor arbeidsgiveransvaret bør ligge. Som Landmark vet har Kirkemøtet valgt å vente med å fastsette ny organisering av kirken til det er vedtatt rammebestemmelser for kirken i ny trossamfunnslov. På bakgrunn av dette har det ikke vært naturlig for Åpen folkekirke å ta noe endelig standpunkt til det Landmark spør om enda. Men vi har forventninger til det utredningsarbeidet som Kirkerådet er i ferd med å starte. Vi tror det er mulig å finne nye kombinasjonsløsninger for hvordan arbeidsgiverfunksjoner bør ivaretas. Målsettingen bør være bedre felles ledelse (både faglig og administrativt), bedre felles arbeidsmiljø, mer profesjonell personalbehandling, bedre ressurs¬utnyttelse. Og til syvende og sist: bedre rammer for de ansatte som skal utføre kirkens oppgaver.

Hvordan vi organiserer oss, må henge sammen med målene våre om kirken som en landsdekkende folkekirke, med tydelig lokal forankring. Åpen folkekirke ønsker at kirken skal ha en helhetlig tilsettingspolitikk, slik at det i alle ledd av kirken skal være slik at søkere ikke diskvalifiseres eller diskrimineres på bakgrunn av kjønn, samlivsform, seksuell orientering, funksjonsnivå, alder eller etnisitet.

Og vi mener at de som ønsker at kirken skal videreutvikles som en åpen folkekirke, bør bruke Åpen folkekirkes valgliste ved valget!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags