Til alle folkevalgte: - Fjern kremasjonsavgiften

Kostbart: Ved valg av kremasjon tilkommer det en kremasjonskostnad på opptil 8000 kroner, skriver innsender.

Kostbart: Ved valg av kremasjon tilkommer det en kremasjonskostnad på opptil 8000 kroner, skriver innsender. Foto:

Av
DEL

MeningerGravferdsloven stadfester at alle har rett til en fri grav, som betyr at om en velger kistegravlegging er det uten kostand for pårørende. Ved valg av kremasjon tilkommer det derimot en kremasjonskostnad på opptil 8000 kroner.

Er det riktig at innbyggerne i deres kommuner som ønsker kremasjon, skal «straffes» med et gebyr på mange tusen kroner, i forhold til de som velger kistebegravelse der kommunen bekoster alt?

I en prinsipiell betraktning i utredningen fremheves det at, sitat: «Lovgjevinga skal leggje til rette for ulike gravferdsformer, men ikkje stimulere dei etterlatne til å velje den eine gravferdsforma framfor den andre.»

I dag er det store økonomiske forskjeller i mange kommuner når pårørende skal velge mellom begravelse eller kremasjon. Kremasjonsavgiften variere fra kr. 0,- til over 8.000 kroner for den samme tjenesten.

Det finnes 26 krematorier i Norge i dag, og kremasjonsandelen på landsbasis i 2018 var 43%, med store lokale forskjeller. Der hvor det er et krematorium i kommunen er andelen høy, og tilsvarende lang avstand til et krematorium blir andelen lav.

De kommunene som ikke har eget krematorium kjøper denne tjenesten fra en kommune som har, og da betales ofte en høyere avgift. Og det er her de store forskjellene for pårørende blir synlige. Ta Oslo som eksempel. Frem til 1. januar 2016 kostet det 3510 kroner for en kremasjon for Oslo-borgere. Som en konsekvens av konklusjonen i NOU’en valgte kommunen å sidestille de to gravleggingsformene og gjorde det gratis å velge kremasjon. Noen kommuner utenfor Oslo kjøper tjenesten av Oslo og videresender denne kremasjonskostnaden til pårørende. De slipper altså utgiftene til drift av eget krematorium og kostnaden til å kjøpe tjenesten i annen kommune.

Det er to forhold som er viktige i denne saken. At det ikke er økonomisk forsvarlig å ha eget krematorium i enhver kommune er klart, men da vil det være rimelig å forvente at utgiften til utensognkremasjon blir tatt av kommunen som kjøper tjenesten.

Det andre poenget for kommunene er at en høyere kremasjonsandel vil på sikt kreve mindre areal til fremtidige gravplasser for kommunens innbyggere. Gravferdsloven legger til grunn at alle kommuner til enhver tid skal ha tre prosent ledig kapasitet på gravplasser til sine innbyggere. Å etablere en ny gravplass krever areal og medfører store kostnader til opparbeidelse av gravplassen. Det betyr at ved å ta kostnaden for kremasjon i dag kan spare kommunen for store investeringer i fremtiden.

Så en oppfordring til de mange nye kommunestyrene er å ta denne saken til drøfting på nytt. I 2020 blir det sammenslåing av mange kommuner og nødvendig med en gjennomgang av ulik praksis. En konsekvens ved å ta kostnaden til kremasjon er å legge til rette for de ulike gravferdsformene for sine innbyggere og gi pårørende et reelt valg uten økonomiske hensyn. Om kremasjonsandelen i kommunen øker, vil det på sikt kreve mindre areal til nye gravplasser i årene fremover.

Virke Gravferd tok dialogen med Oslo kommune i 2014, og det står respekt av beslutningen de gjorde i 2015. Flere kommuner har også endret sin praksis på dette, og nå utfordrer vi de kommunene som gjenstår til å fjerne forskjellen på kostnader ved valg av gravleggingsform.

Hva tenker dere om dette, nyvalgte lokalpolitikere?

Har dere forresten regnestykket på hva det koster kommunen å gjennomføre en kistebegravelse, med tining, graving, gjenfylling og etter hvert planering og tilsåing av grav?

Vår oppfordring er; sørg for likhet for deres innbyggere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags