Vil vi eldre bo slik vi alltid har gjort?

Av
DEL

LeserbrevSvaret er for svært mange nei. Dagens utvikling tilsier dette, eldre er også i omstilling.
En ny tid gjør sitt inntog på alle måter, men nytenkning om endrede boformer for eldre har vært merkelig fraværende.
Derimot får vi stadig høre om de store summene vår kommune bruker på institusjoner.
Og disse beløp vil neppe reduseres.

Tradisjonen har vært at når du blir gammel og syk og trenger omsorg, tar det offentlige ansvaret for deg. Sett fra velferdshensyn er dette selvsagt glimrende og betryggende. Men kan det også ligge en viss risiko for overforbruk i dette. Kunne en ensom, engstelig og utrygg pasient som må innenfor offentlige omsorg på grunn av dette, kanskje klart seg selv med nabonærhet og trygghet i omgivelsene? Rett og slett ved at vi er til stede for hverandre med vårt blotte nærvær?
Kan derfor en form for bokollektiv være løsningen? Egentlig er det rart at det ikke er utviklet slike tilbud, i en tid all annen utvikling går i rekordfart. Kan det ha med prioriteringer å gjøre og søkelys på alt annet enn eldres levekår?


Angst, ensomhet og depresjon rammer mange, spesielt de som blir igjen alene. Dette rangeres som den store folkesykdommen blant eldre. Det offentlige plikter å gi hjelp, ikke minst også når aldersrelaterte plager oppstår.
Ofte blir det institusjoner eller omsorgsleiligheter som blir løsningen.
Og bygging av slike, betyr store inngrep i kommuneøkonomi.

Det er ingen ny tanke med bokollektiver, men hittil likevel lite utbredt. Å eie/leie sin egen leilighet gir en egen følelse av selvstendighet, i forhold til å være en del i et omsorgssystem. Når også mange opplever en betydelig økning i livskvalitet og trivsel, burde ikke valget være vanskelig.
Beboere fra slike bokollektiv har rapportert om ny start i livet, ny livsstil, nye aktiviteter og nye bekjentskaper. Fellesarealer, serveringssted, aktivitetsrom, trimrom, gjesterom er det som nevnes som positivt.
Vi vil bidra til å holde oss friske og aktive så lenge som mulig.
At folk mer og mer ønsker å ta ansvar for sin egen alderdom, at de rett og slett så lenge som mulig vil være sjef i eget liv, har store besparende effekter for offentlig omsorg. Å betjene mange på samme adresse når hjelpetjenester trenges, blir bonus for kommuneøkonomi.
Et slikt tilbud passer selvsagt ikke for alle. Mange velger å bo slik de alltid har gjort, eller velger andre løsninger. Det må respekteres.

Flere utbyggingsselskaper har sett et potensial i denne nye boformen, og i Brumunddal er det allerede på plass de første utkast til et slikt bokollektiv for eldre.
Og dette bør etterfølges andre steder. Et klinkende klart behov er sentral beliggenhet. Det skal være rusleavstand til sentrum.
Slike bokollektiv vil være en ren gavepakke til kommunen, der beboere ønsker å være ansvarlig for egen alderdom og ikke belaste offentlig omsorg mer enn nødvendig.
Vi imponeres av den dristighet og framsynthet Ringsaker kommune har stått for den siste tid. Det har gitt vekst og resultater, og vi anses som en foregangskommune.
Men hvor er samme tæl og satsing i eldrepolitikk?
Ringsaker Pensjonistparti, kan ikke se at det er kommet mange nyskapende tiltak og ideer på dette området som varsler at vi følger med i tida. Alt går i det samme.
På tide å snu dette bildet? Kanskje til og med bli en foregangskommune på dette området også?
Alt tyder på at folk er innstilt på å ta ansvar for egen alderdom så lenge som mulig.
Det vises ikke minst ved de mange som allerede har registrert seg som interessenter i det nye boprosjektet for eldre i Brumunddal.
Kan det bli begynnelsen på en ny vri på helse og omsorg?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags