MJØSBRUA – SYKEHUSSTRUKTUR FOR FREMTIDEN?

Av
DEL

LeserbrevDen dagen Stortinget vedtok å omgjøre sykehusene fra forvaltning til foretak i 2001, skjedde det to ting. Det ene var å tilrettelegge for private helsetjenester og sykehus. Det andre var at helse ble omgjort til butikk og et marked. I tillegg har politikerne åpnet for private helseforsikringer, som gir forrang for de med god økonomi på tilgang til helsetjenester. Det har skapt et klassedelt helsemarked.

For noen år tilbake var New Zealand trolig verdens beste og mest likestilte velferdsstat. Innføring av marked og markedsliberalisme ødela denne velferdsstaten totalt – og som man etter noen år har begynt gjenoppbygging av.

Prinsippet som New Zealand helsemarked ble bygd på, var at de dokumentert beste sykehusene ble privatisert. Disse sykehusene lå i hovedsak i byer (der markedet er størst), og hvor de fleste som kan betale for slike tjenester bor. Majoriteten av arbeidstakere og trygdede står uten økonomi til å benytte disse private sykehusene. De blir henvist til de offentlige og dårligste sykehusene – ofte plassert utenfor byene, og som ofte er overfylte med pasienter. Det skapte store problemer for mange eldre, uføre og fattige – ikke minst kommunikasjonsmessig.

Sykehuspolitikken i Norge i dag går ut på å legge sykehus mellom byer, slik vi ser det i Østfold, og slik det planlegges mellom Molde og Kristiansund, og ved Mjøsbrua i Innlandet. Nyere ferdigstilte sykehus har ikke vært dimensjonert for antall pasienter. Det har vært korridorpasienter fra dag 1 (A-hus, Østfoldsykehuset).

Slik perifer bygging av nye offentlige sykehus, og korridorpasienter, åpner for et privat helsemarked i byene. Volvat er allerede inne på Hamar og Lillehammer, Stendi Kompentanse er på plass i Gjøvik(røntgen), LHL Feiring-klinikken etablerer seg på Gardermoen, (etter at Stensby sykehus ble lagt ned i Eidsvoll).

Vedtaket om nytt sykehus ved Mjøsbrua åpner veien for flere private helsetjenester og sykehus i byene. Der de fleste med helseforsikringer bor. Kampen står om «de lønnsomme pasientene». Vi er på vei mot et «velferdssamfunn» for de rike – på bekostning av «velferdsstaten» som omfatter alle innbyggere på like vilkår.

EUs helsedirektiv regulerer helsetjeneste på samme måte som andre tjenester i samfunnet. I EU- og EØS-systemet forutsettes det at alle tjenester skal kunne markedsføres, selges og kjøpes fritt - i samsvar med EU’s fire grunnleggende liberalistiske friheter – fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. I tillegg kommer bestemmelsen om fri etableringsrett – hvilket også åpner for at utenlandske selskaper fritt skal kunne få hånd om helsetjenester i Norge.

Disse EU-tilpasningene har den risiko at de private sykehusene stikker av med den beste kompetansen på helsetjenester.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags