Oppsøkende ungdomsarbeid

Ungdomskontakten og politi i Ringsaker. Marianne Ihle, Martin kjeve  og Stig Aarlien

Ungdomskontakten og politi i Ringsaker. Marianne Ihle, Martin kjeve og Stig Aarlien Foto:

Av
DEL

LeserbrevOppsøkende tjenester i Norge ble etablert da cannabis kom på 60-tallet. Feltarbeidere oppsøkte marginaliserte ungdomsmiljøer, gikk inn i okkuperte hus på 70-tallet, ut i miljøer med HIV/AIDS på 80-tallet, var på houseparty på 90-tallet. Vi som jobber med dette har brukt krystallnatta på å følge opp nynazister, vi har hjulpet innvandrerungdom ut av utenforskap og isolasjon. Vi treffer ungdom på vei inn og ut av gjenger.

Dette er systematisk arbeid som innebærer at noen går ut, blir kjent med ungdom, fanger opp utviklingstrekk og bidrar til endring. Vi oppnår kontakt med ungdom som skjuler seg for hjelpeapparatet, som har uheldige erfaringer med systemet, som har falt mellom to stoler. Vi kjenner de som tar i bruk nye rusmidler, unge som ikke greier å møte til behandling får akutte støttesamtaler på gata.

Vi gjennomfører ruskontrakter og hasjavenningskurs. Kjernen i arbeidet har i 50 år vært å dreie fokus fra straff til relasjon og behandling. Det samsvarer godt med politiske mål fra de fleste partier. Da må det avklares hvem som skal gjøre det, under hvilke rammebetingelser. Organiseringen av oppsøkende ungdomsarbeid drives stort sett etter prinsipp fra NOU 37 fra 1980. Ungdom i dag søker det samme som da: jevnaldrende, spenning, glede, flukt – og voksne å snakke med.

Oppsøkende ungdomsarbeidere treffer også mange unge som ikke er spesielt risikoutsatt. For å treffe de som virkelig trenger oss må vi nå bredt ut, da blir vi bindeledd mellom storsamfunnet og marginale ungdomsgrupper. Sosialt arbeid i møte med den enkelte gir oss kunnskap om utviklingstrekk. For å følge opp ungdom ute må vi kjenne miljø og miljøbetingelser, for å kartlegge miljøer må vi ut og snakke med folk.

Oppsøkende tjenester samarbeider med sentrale kompetansesentre for rusfeltet (KoRus) om rapporter, som Utekontakten i Tønsbergs «Under radaren» om tenåringers eksperimentering med rusbruk. Slike rapporter sier mye om ungdomsmiljøer, om hjelpetiltak, og hvordan gatenære tiltak virker.

Utekontakt, ungdomskontakt, uteseksjon, feltteam og uteteam er noen navn på tjenestene. Det viktige er at kommunene har kontakt med miljøer man er bekymret for, og at miljøer man er bekymret for finner vei inn i fellesskapet. Det finns mange andre tilbud, som kveldsåpne bibliotek, fritidsklubber og gratis ferietilbud. Det er gode tiltak, men for å nå de som er «utenfor» trenger vi fagfolk som er systematisk tilsted og tilgjengelige ute. Ungdommene trenger et bindeledd, et fyrtårn og en redningsbøye.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags