Lillehammer sykehus – Organisering for nedbygging eller pasientomsorg?

Av
DEL

LeserbrevUndertegnede har et langt liv som organisasjonsutvikler i Telenor, og har god innsikt både i faget og i «tjuvtriksene» som kan benyttes. Med denne bakgrunn lurer jeg på hva som skjer innen dette fagfeltet i SI.

Noen sannheter eller myter som synes å ha festet seg i befolkningen:

1. Ledelsen har lukket øye og ører for alle folkelig innspill
2. Kun de som er enig med ledelsen kan benyttes i offentligheten
3. De ansatte må holde kjeft hvis de skal ha en karriere
4. Ledere rekrutteres primært fra Hamar-regionen

Ja, dette kan være satt på spissen, men er et godt uttrykk for folkemeningen til de som står på vestsida av Mjøsa og ser over til Brumunddal. Sett fra Lillehammer og Gudbrandsdalen burde det nok vært litt sterkere formulert.

I befolkningen er det nå minimal forståelse for at det er utpekt en felles leder for Gjøvik og Lillehammer. Hvis det hadde vært rolige tider i organisasjonen, og alle kriterier for fjernledelse var på plass, sier teorien at det sannsynligvis kunne fungert greit. Det oppleves imidlertid som denne lederens rolle kun er «nedbryting» og effektivisering. Ledere skal være lojale når beslutninger er tatt. Men, gode ledere skal også kjempe for sitt område og utarbeide gode begrunnelser som underlag for funksjonsfordelinger og budsjett. Det oppleves ikke som dagens leder har tatt den oppbyggende og støttende rollen for sykehuset i Lillehammer. Uansett har ikke vedkommende lykkes i vise dette for lokalsamfunnet. Ingen representativ og støttende leder sto fram på vårens møte med helseminister Høie. Var det virkelig så farlig å vise ministeren et godt og riktig bilde av Lillehammer sykehus?

Når det gjelder fjernledelse, er mye av litteraturen rettet mot faglig ledelse i en situasjon med godt og konstruktivt samarbeid. Den omhandler i liten grad behovet for lokal mediehåndtering, kriseledelse og omstillingsprosesser. En av rapportene har jeg lest, er skrevet av Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene – kull 7 – april 2009. Altså av dem som er tiltenkt eller har lederroller i helseforetakene. Her konkluderes det bl.a. med at tillit er forutsetningen for å kunne utøve fjernledelse, og at det kreves ekstra tydelighet, forutsigbarhet og delegering av ansvar. Den gode fjernleder må altså mestre både den tradisjonelle lederrollen og de mer ukjente utfordringene som avstand medfører. Lite tyder på at slike lederkrav er innfridd vedrørende sykehuset i Lillehammer.
At noen ledere mener det samme som de gjorde i starten av sykehussaken, helt uavhengig av nye momenter, er det litt mer krevende å organisere seg bort fra. Men, etter så mange år er det viktig å sette sammen et styre som ikke har noen prestisje å forsvare. Noe fornyelse er på plass, men noen sitter vel fortsatt i «hornet sitt på veggen». Direktør Andersgaard gikk ut og åpnet døra litt på gløtt for nye synspunkter, men da kom andre aktører raskt til og konstaterte at her blir det samme kurs. Det oppleves som om de overser koronaerfaring, gir blaffen i nasjonale regler for region- og byutvikling, og ikke har lest seg opp på miljøutfordringer.

SI må så raskt som mulig åpne opp for nye erfaringer.
En FB-gruppe har oppstått fordi det i vår region er minimal tillit til SI og ingen lokal leder som kan være en diskusjonspart. Forsøkene på å få synspunktene til lokalt ansatte stoppes av tydelig bekymring for egen posisjon. Man møtes av taushet. Forståelig, men ikke noe godt tegn for en erfaren organisasjonsutvikler.

Tilsetting av ny felles direktør for sykehusene i Gjøvik og Lillehammer kom på tross av den famøse oppførselen ved Helseministerens besøk, og på tross av klare protester fra fagforeninger ved begge sykehusene!

Få på plass en lokal «sterk» lokal leder for både Gjøvik og Lillehammer som er lojal, men ikke kan beskyldes for «blind lojalitet». Da kan det gjenopprettes tillit, og det kan gjennomføres en god dialog lokalt. Da kan det trinn for trinn gjenopprettes en konstruktiv kommunikasjon om denne saken, og vi kan slippe å skrive slike «destruktive» kronikker som dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags